Otterfossen

(uttale: 'otterf^ssen)

Hvor

Elektrisitetsverket med dam og stasjonshus, ble lagt ca. 3 kilometer øst for tettbebyggelsen på Lutnes, ved Otterfossen i Lutuåa. Otterfossen ligger ca. 800m øst for krysset opp til Bustad.

Koordinater og kart

Koordinater: 61.06719º N, 12.65217º Ø(WGS84)

Se på kartet

Beskrivelse

Det var eierne av Lutnesgårdene Oles, Olas, Dersø (Lutnes), Østigarn, Vestigarn og Solvang (Lutnes) som gikk sammen og stiftet Lutnes Elektrisitetsverk AL og i 1915 startet de byggingen av elektrisitetsverket. Den første oppsynsmann var Ottar Lutnæs og Per Henriksen overtok etter ham. I begynnelsen leverte kraftverket 40 kW på 3000 Volt. Til fordeling av strømmen er det plassert en transformator 3000/220 Volt midt i grenda. I 1933 ble kraftverket ombygd. Ny turbin på 65 kW ble montert, og på grunn av store problemer under tordenvær ble en ny transformator fra 220V-3000 V montert. Kraftverket leverte nå strøm til Borveggen og Kroksätra på svensk side. Dessuten ble det levert strøm til Långflon også på svensk side. I 1935 ble Svein Werme ansatt i stillingen. Det ble ført forhandlingene med Sagnfossen i 1949 om overtakelse av strømleveringen, men det førte ikke frem. Så i 1950 ble kraftverket "modernisert" og fallhøyden i dammen ble økt med 4 meter, men resultatet svarte ikke til forventningene. I 1953 fikk deler av Lutnes og Bustad strøm fra Sagnfossen, som ble åpnet i 1943. I 1958 ble strøm til Lindfoss og Långflon levert fra Sverige. Otterfossen ble nedlagt i 1964 da Lutufallet kraftverk ble åpnet. I dag (2019) er en del av kraftverket i Otterfossen montert opp i et lite museum ved Lutufallet.

Historikk

Otterfossen var en liten kraftstasjon som ble ferdigstilt i 1915 og ble bygget av oppsittere av gardene på Lutnes. Den første dammen ble bygd av stein og var kun halvparten så høy som den nåværende dammen. Ny dam ble støpt i begynnelsen av 1950-årene samtidig som turbinen ble byttet ut med en kraftigere og av bedre kvalitet. Da Lutufallet Kraftverk sto ferdig i 1965 ble Otterfossen nedlagt for kommersiell drift, men maskinmester Svein Werme hadde fortsatt verket gående til eget bruk helt til han flyttet på aldershjemmet. Ref. Årbok for Trysil 2015. Svein var en "fargerik" person som preget et lite grendesamfunn med sine allsidige selvlærte kunnskaper.

Bolighuset brant opp på slutten av 70-tallet, og maskinhuset ble tatt vare på og flyttet til nederst i Østaflovegen ved Lutufallet.

Bilde

(Trykk på bildet for å se større versjon)