Forskjell mellom versjoner av «Stenlokene»

Fra Trysilnavn
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 16: Linje 16:
 
==Historikk==
 
==Historikk==
 
Myr er et økosystem der omdanningen av dødt organisk materiale, i hovedsak planterester, går så langsomt at det dannes lag av delvis nedbrutt materiale, torv, med en tykkelse på minst 30 centimeter. Torvdannelsen er en kontinuerlig prosess, fordi nytt dødt organisk materiale stadig blir akkumulert fra myroverflaten. Grensene mot fastmark og vann er som regel skarpe. Myrbegrepet kan også defineres botanisk. Myr er voksested og næringsgrunnlag for bestemte vegetasjonstyper. Myrdannelse foregår i områder der nedbøren er høyere enn fordampningen, slik at det blir overskudd på vann i jordsmonnet. Her i landet startet myrdannelsen like etter siste istid, og de eldste avsetningene er 8000–10 000 år gamle. Myr er kilde til utslipp av klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). CO2 og metan dannes ved nedbryting av organisk materiale. Ved god tilgang på luft produseres det mest CO2. Ved mangel på luft produseres det i tillegg metan. Lystgass produseres ved tilgang på mineralsk nitrogen og delvis mangel på luft. Ved god lufttilgang dannes nitrogendioksid (NO2) og ved svært dårlig lufttilgang dannes nitrogengass (N2) som ikke har noen klimaeffekt. Det blir stadig vanskeligere å fjerne myr til fordel for nydyrking og byggeprosjekter.
 
Myr er et økosystem der omdanningen av dødt organisk materiale, i hovedsak planterester, går så langsomt at det dannes lag av delvis nedbrutt materiale, torv, med en tykkelse på minst 30 centimeter. Torvdannelsen er en kontinuerlig prosess, fordi nytt dødt organisk materiale stadig blir akkumulert fra myroverflaten. Grensene mot fastmark og vann er som regel skarpe. Myrbegrepet kan også defineres botanisk. Myr er voksested og næringsgrunnlag for bestemte vegetasjonstyper. Myrdannelse foregår i områder der nedbøren er høyere enn fordampningen, slik at det blir overskudd på vann i jordsmonnet. Her i landet startet myrdannelsen like etter siste istid, og de eldste avsetningene er 8000–10 000 år gamle. Myr er kilde til utslipp av klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). CO2 og metan dannes ved nedbryting av organisk materiale. Ved god tilgang på luft produseres det mest CO2. Ved mangel på luft produseres det i tillegg metan. Lystgass produseres ved tilgang på mineralsk nitrogen og delvis mangel på luft. Ved god lufttilgang dannes nitrogendioksid (NO2) og ved svært dårlig lufttilgang dannes nitrogengass (N2) som ikke har noen klimaeffekt. Det blir stadig vanskeligere å fjerne myr til fordel for nydyrking og byggeprosjekter.
 +
 +
Den eldste menneskelige bruken av myrer er fortsatt viktig, i hvert fall i Norge. På myrer kan en plukke bær, helst multe, men på de tørreste stedene også blåbær og tyttebær. Tranebær og skinntryte vokser også på myrer, men det er ikke vanlig å plukke dem i Norge. Tidligere ble utmarka utnyttet på en annen måte enn i dag. Det gikk beitende husdyr på myrene, og det var vanlig å slå myrgras. Ofte samlet en høyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoeuropeiske ordet *mōri. Betydningen av det urindoeuropeiske ordet var hav eller sjø, og ordet er nedarvet i den opprinnelige betydningen i mange språk, norrønt marr, latin mare, og russisk море.
  
 
==Bilde==
 
==Bilde==

Revisjonen fra 21. okt. 2020 kl. 10:21

(uttale: )

Hvor

Stenloka ligger ca. 400m vest for svenskegrensen og 600m syd for Borveggen hvor den gamle tollstasjonen lå.

Koordinater og kart

Koordinater: 61.07384º N, 12.67163º Ø (WGS84)

Se på kartet.

Beskrivelse

Et myrsystem mellom Borveggvegen og Rundsjøbekken ned mot svenskegrensa.

Historikk

Myr er et økosystem der omdanningen av dødt organisk materiale, i hovedsak planterester, går så langsomt at det dannes lag av delvis nedbrutt materiale, torv, med en tykkelse på minst 30 centimeter. Torvdannelsen er en kontinuerlig prosess, fordi nytt dødt organisk materiale stadig blir akkumulert fra myroverflaten. Grensene mot fastmark og vann er som regel skarpe. Myrbegrepet kan også defineres botanisk. Myr er voksested og næringsgrunnlag for bestemte vegetasjonstyper. Myrdannelse foregår i områder der nedbøren er høyere enn fordampningen, slik at det blir overskudd på vann i jordsmonnet. Her i landet startet myrdannelsen like etter siste istid, og de eldste avsetningene er 8000–10 000 år gamle. Myr er kilde til utslipp av klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). CO2 og metan dannes ved nedbryting av organisk materiale. Ved god tilgang på luft produseres det mest CO2. Ved mangel på luft produseres det i tillegg metan. Lystgass produseres ved tilgang på mineralsk nitrogen og delvis mangel på luft. Ved god lufttilgang dannes nitrogendioksid (NO2) og ved svært dårlig lufttilgang dannes nitrogengass (N2) som ikke har noen klimaeffekt. Det blir stadig vanskeligere å fjerne myr til fordel for nydyrking og byggeprosjekter.

Den eldste menneskelige bruken av myrer er fortsatt viktig, i hvert fall i Norge. På myrer kan en plukke bær, helst multe, men på de tørreste stedene også blåbær og tyttebær. Tranebær og skinntryte vokser også på myrer, men det er ikke vanlig å plukke dem i Norge. Tidligere ble utmarka utnyttet på en annen måte enn i dag. Det gikk beitende husdyr på myrene, og det var vanlig å slå myrgras. Ofte samlet en høyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoeuropeiske ordet *mōri. Betydningen av det urindoeuropeiske ordet var hav eller sjø, og ordet er nedarvet i den opprinnelige betydningen i mange språk, norrønt marr, latin mare, og russisk море.

Bilde

(Trykk på bildet for å se større versjon)

Stedsnavn.jpg