Forskjell mellom versjoner av «Langgård»

Fra Trysilnavn
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 13: Linje 13:
  
 
==Beskrivelse==
 
==Beskrivelse==
Et bureisningsbruk i fortsatt drift.
+
Et bureisningsbruk i fortsatt drift. Se Trysilboka https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072408078?page=91
  
 
==Historikk==
 
==Historikk==
Navnet kommer av at bruket ble bygd fra [[Langenget(Langgård)]] og nordover. For på Langenget var det slått allerede, da Langgård ble bygd. Gjermund odlet opp videre nordover fra Langenget, etter at de bygde bruket.
+
Navnet kommer av at bruket ble bygd fra [[Langenget (Langgård-Flendalen)]] og nordover. For på Langenget var det slått allerede, da Langgård ble bygd. Gjermund odlet opp videre nordover fra Langenget, etter at de bygde bruket.
  
 
   
 
   

Nåværende revisjon fra 8. apr. 2024 kl. 14:26

(uttale:langgåL )

Hvor

På østsiden av Flena, ved vegs ende sørover for Øvergård(Flendalen).

Koordinater og kart

Koordinater: 61.48415º N, 12.23536º Ø (WGS84)

Se på kartet.

Beskrivelse

Et bureisningsbruk i fortsatt drift. Se Trysilboka https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072408078?page=91

Historikk

Navnet kommer av at bruket ble bygd fra Langenget (Langgård-Flendalen) og nordover. For på Langenget var det slått allerede, da Langgård ble bygd. Gjermund odlet opp videre nordover fra Langenget, etter at de bygde bruket.


Fra Trysilboka: Bureisningsbruket ble planlagt på samme tid som brukene i Granåsen. Gjermund Øvergård kjøpte bureisningsparsellen på 84 daa av kommunens Nes Østre Skog bnr. 6 i 1933. Husene ble bygd ferdig i 1937, og i 1938 flyttet familien hit. Inga og Gjermund fikk med seg 1 ku, 1 geit og 1 sau fra sine hjem i Jordet. Gjermund hadde sterk tilknytning til fødestedet, og de første årene gikk han beint over til Jordet for å handle de viktigste matvarene der. Han bar varene på ryggen både vinter og sommer. Som så mange andre nord-tryslinger drev Gjermund i tømmerskogen på vinteren, mens Inga var hjemme og tok seg av barn og gardsbruket.

I 1971 overtok datteren og svigersønnen, Inger og Hans Gløtheim hjemmelen på eiendommen. Det ble bygd ny driftsbygning samme året, og i 1979 ble våningshuset ombygd og utvidet.

I 1991 overtok Ingers datter og svigersønn, Solveig og Ola Nymoen bruket.

I 2017 overtok sønnen Ole Gjermund Nymoen bruket, og det er fortsatt melkeproduksjon her.

Bilde

(Trykk på bildet for å se større versjon)

Langgård.jpg



Langgård midt på 1970-tallet.


Reg: Astrid Gløtheim Enger.