Forskjell mellom versjoner av «Langgård»
| (9 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
(uttale:langgåL ) | (uttale:langgåL ) | ||
| − | + | ||
| + | [[File:Uttale.mp3]] | ||
==Hvor== | ==Hvor== | ||
| − | På østsiden av [[Flena]], ved vegs ende | + | På østsiden av [[Flena]], ved vegs ende sørover for [[Øvergård(Flendalen)]]. |
==Koordinater og kart== | ==Koordinater og kart== | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
| − | Et bureisningsbruk i fortsatt drift. | + | Et bureisningsbruk i fortsatt drift. Se Trysilboka https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072408078?page=91 |
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| − | Navnet kommer av at bruket ble bygd fra [[Langenget]] og nordover. For på Langenget var det slått allerede, da Langgård ble bygd | + | Navnet kommer av at bruket ble bygd fra [[Langenget (Langgård-Flendalen)]] og nordover. For på Langenget var det slått allerede, da Langgård ble bygd. Gjermund odlet opp videre nordover fra Langenget, etter at de bygde bruket. |
| Linje 25: | Linje 26: | ||
I 1991 overtok Ingers datter og svigersønn, Solveig og Ola Nymoen bruket. | I 1991 overtok Ingers datter og svigersønn, Solveig og Ola Nymoen bruket. | ||
| − | I 2017 overtok sønnen Ole Gjermund Nymoen bruket, og det er fortsatt melkeproduksjon her. | + | I 2017 overtok sønnen Ole Gjermund Nymoen bruket, og det er fortsatt melkeproduksjon her. |
| + | |||
| + | ==Bilde== | ||
| + | (Trykk på bildet for å se større versjon) | ||
| + | [[Fil:Langgård.jpg|thumb|left]] | ||
| + | |||
| + | |||
| − | + | Langgård midt på 1970-tallet. | |
| − | |||
| − | |||
[[kategori:Flendalen]] | [[kategori:Flendalen]] | ||
| + | |||
| + | |||
Reg: Astrid Gløtheim Enger. | Reg: Astrid Gløtheim Enger. | ||
Nåværende revisjon fra 8. apr. 2024 kl. 14:26
(uttale:langgåL )
Hvor
På østsiden av Flena, ved vegs ende sørover for Øvergård(Flendalen).
Koordinater og kart
Koordinater: 61.48415º N, 12.23536º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Et bureisningsbruk i fortsatt drift. Se Trysilboka https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072408078?page=91
Historikk
Navnet kommer av at bruket ble bygd fra Langenget (Langgård-Flendalen) og nordover. For på Langenget var det slått allerede, da Langgård ble bygd. Gjermund odlet opp videre nordover fra Langenget, etter at de bygde bruket.
Fra Trysilboka: Bureisningsbruket ble planlagt på samme tid som brukene i Granåsen. Gjermund Øvergård kjøpte bureisningsparsellen på 84 daa av kommunens Nes Østre Skog bnr. 6 i 1933. Husene ble bygd ferdig i 1937, og i 1938 flyttet familien hit. Inga og Gjermund fikk med seg 1 ku, 1 geit og 1 sau fra sine hjem i Jordet. Gjermund hadde sterk tilknytning til fødestedet, og de første årene gikk han beint over til Jordet for å handle de viktigste matvarene der. Han bar varene på ryggen både vinter og sommer.
Som så mange andre nord-tryslinger drev Gjermund i tømmerskogen på vinteren, mens Inga var hjemme og tok seg av barn og gardsbruket.
I 1971 overtok datteren og svigersønnen, Inger og Hans Gløtheim hjemmelen på eiendommen. Det ble bygd ny driftsbygning samme året, og i 1979 ble våningshuset ombygd og utvidet.
I 1991 overtok Ingers datter og svigersønn, Solveig og Ola Nymoen bruket.
I 2017 overtok sønnen Ole Gjermund Nymoen bruket, og det er fortsatt melkeproduksjon her.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
Langgård midt på 1970-tallet.
Reg: Astrid Gløtheim Enger.
