Forskjell mellom versjoner av «Greftåsbekkoia»

Fra Trysilnavn
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
(uttale:græftåsbækkoja )
 
(uttale:græftåsbækkoja )
  
[[File:Greftåsbekkkoialyd.mp3]]
+
[[File:Greftåsbekkkoialyd 2.mp3]]
  
 
==Hvor==
 
==Hvor==
Linje 18: Linje 18:
 
Mange kjenner vel koia best under navnet "koia norda Øvergård". Den fulgte med i skoghandelen i 1942 (da Flendalen Husbruksskog ble opprettet), og i protokollen til Flendalen Husbruksskog står den oppført som "Greftåsbekkoia", derfor har jeg valgt å gjøre det også.
 
Mange kjenner vel koia best under navnet "koia norda Øvergård". Den fulgte med i skoghandelen i 1942 (da Flendalen Husbruksskog ble opprettet), og i protokollen til Flendalen Husbruksskog står den oppført som "Greftåsbekkoia", derfor har jeg valgt å gjøre det også.
  
Koia sto 400-500 meter nordvest for [[Øvergård(Flendalen)]]. Den er laftet, men når og av hvem er usikkert. Den sto her i hvert fall først på 1920-tallet. Den ble da brukt som skogvokterbolig av Andreas Berget, - senere flyttet skogvokteren opp til [[Kjernåsen]].  
+
Koia sto 400-500 meter nordvest for [[Øvergård(Flendalen)]]. Den er laftet, men når og av hvem er usikkert. Den sto her i hvert fall først på 1920-tallet. Den ble da brukt som skogvokterbolig av Andreas Berget, - senere flyttet skogvokteren opp til [[Kjernåsen (Flendalen)]].  
  
Skogvokterkoia hadde innlagt telefon. Linja kom fra [[Rønes]] i Engerneset, til [[Elgshøa]] og [[Hollsetergrenda]] før den gikk om [[Kjernåsen]] og ned til Greftåsbekkoia. Det står igjen avsagde graner ennå, som det har vært kokser i mellom [[Kjernåsen]] og koia.
+
Skogvokterkoia hadde innlagt telefon. Linja kom fra [[Rønes]] i Engerneset, til [[Elgshøa]] og [[Hollsetergrenda]] før den gikk om [[Kjernåsen]] og ned til Greftåsbekkoia. Det står igjen avsagde graner ennå, som det har vært kokser i mellom [[Kjernåsen (Flendalen)]] og koia.
  
 
Denne koia hadde et utskott på taket (rundt pipa), som så ut som ei lita koie. Og det var store lemmer oppunder taket innvendig, for å kunne justere varmen. Det var også ei fin førstehjelpskasse i finer, som hang over døra.  
 
Denne koia hadde et utskott på taket (rundt pipa), som så ut som ei lita koie. Og det var store lemmer oppunder taket innvendig, for å kunne justere varmen. Det var også ei fin førstehjelpskasse i finer, som hang over døra.  
  
Anna og Sigurd Øvergård bodde i koia, mens de bygde bureisningsbruket [[Øvergård]]. Dette var midt på 1930-tallet, og Anny som er født i 1931, gikk selv på ski fra vest i dalen (Jordet) og hit. I koia var det bare jordgolv.  
+
Anna og Sigurd Øvergård bodde i koia, mens de bygde bureisningsbruket [[Øvergård(Flendalen)]]. Dette var midt på 1930-tallet, og Anny som er født i 1931, gikk selv på ski fra vest i dalen ([[Jordet]]) og hit. I koia var det bare jordgolv.  
  
 
Sigurd var borte på skogsarbeide hele ukene, men Anna likte ikke å bo alene midt i svarte skogen. Derfor ble det ordnet slik at Jon Flenvold bodde her i ukene til Sigurd kom hjem fra skogen.  
 
Sigurd var borte på skogsarbeide hele ukene, men Anna likte ikke å bo alene midt i svarte skogen. Derfor ble det ordnet slik at Jon Flenvold bodde her i ukene til Sigurd kom hjem fra skogen.  
  
Det sto stall her ved koia, som det ofte gjorde ved disse skogshusværene. Her hadde Anna og Sigurd kyrne. Da Sigurd fikk satt opp hytta, - som fortsatt står sør for fjøset på [[Øvergård (Flendalen)]], flyttet Anny, Anna og Sigurd dit.  
+
Det sto stall her ved koia, som det ofte gjorde ved disse skogshusværene. Her hadde Anna og Sigurd kyrne. Da Sigurd fikk satt opp hytta, - som fortsatt står sør for fjøset på [[Øvergård(Flendalen)]], flyttet Anny, Anna og Sigurd dit.  
  
 
Under de harde krigsårene ble det stramme tider for de fleste. Sigurd måtte opp i stallen ved koia igjen, for å ta att tregolvet der kua hadde stått. For det var håpløst å skaffe materialer annetsteds. Man måtte nyttiggjøre seg det meste.
 
Under de harde krigsårene ble det stramme tider for de fleste. Sigurd måtte opp i stallen ved koia igjen, for å ta att tregolvet der kua hadde stått. For det var håpløst å skaffe materialer annetsteds. Man måtte nyttiggjøre seg det meste.
  
Det var ei veldig fin kaldkjelde rett nord for koia. I dag er vasshølet i grøfta, nord for den dyrkede marka på [[Øvergård]].
+
Det var ei veldig fin kaldkjelde rett nord for koia. I dag er vasshølet i grøfta, nord for den dyrkede marka på [[Øvergård(Flendalen)]].
  
 
Koia ble storrestaurert sist på 1940-tallet av Gjermund Øvergård og Ottar Holt. De satte bl.a. inn vindu med tre ruter.  
 
Koia ble storrestaurert sist på 1940-tallet av Gjermund Øvergård og Ottar Holt. De satte bl.a. inn vindu med tre ruter.  

Nåværende revisjon fra 6. apr. 2024 kl. 09:13

(uttale:græftåsbækkoja )

Hvor

Nord-østapå Greftåsen, nord-vest for garden Øvergård(Flendalen)

Koordinater og kart

Koordinater: 61.49536º N, 12.22864º Ø (WGS84)

Se på kartet.

Beskrivelse

Koietomt og stalltomt.

Historikk

Mange kjenner vel koia best under navnet "koia norda Øvergård". Den fulgte med i skoghandelen i 1942 (da Flendalen Husbruksskog ble opprettet), og i protokollen til Flendalen Husbruksskog står den oppført som "Greftåsbekkoia", derfor har jeg valgt å gjøre det også.

Koia sto 400-500 meter nordvest for Øvergård(Flendalen). Den er laftet, men når og av hvem er usikkert. Den sto her i hvert fall først på 1920-tallet. Den ble da brukt som skogvokterbolig av Andreas Berget, - senere flyttet skogvokteren opp til Kjernåsen (Flendalen).

Skogvokterkoia hadde innlagt telefon. Linja kom fra Rønes i Engerneset, til Elgshøa og Hollsetergrenda før den gikk om Kjernåsen og ned til Greftåsbekkoia. Det står igjen avsagde graner ennå, som det har vært kokser i mellom Kjernåsen (Flendalen) og koia.

Denne koia hadde et utskott på taket (rundt pipa), som så ut som ei lita koie. Og det var store lemmer oppunder taket innvendig, for å kunne justere varmen. Det var også ei fin førstehjelpskasse i finer, som hang over døra.

Anna og Sigurd Øvergård bodde i koia, mens de bygde bureisningsbruket Øvergård(Flendalen). Dette var midt på 1930-tallet, og Anny som er født i 1931, gikk selv på ski fra vest i dalen (Jordet) og hit. I koia var det bare jordgolv.

Sigurd var borte på skogsarbeide hele ukene, men Anna likte ikke å bo alene midt i svarte skogen. Derfor ble det ordnet slik at Jon Flenvold bodde her i ukene til Sigurd kom hjem fra skogen.

Det sto stall her ved koia, som det ofte gjorde ved disse skogshusværene. Her hadde Anna og Sigurd kyrne. Da Sigurd fikk satt opp hytta, - som fortsatt står sør for fjøset på Øvergård(Flendalen), flyttet Anny, Anna og Sigurd dit.

Under de harde krigsårene ble det stramme tider for de fleste. Sigurd måtte opp i stallen ved koia igjen, for å ta att tregolvet der kua hadde stått. For det var håpløst å skaffe materialer annetsteds. Man måtte nyttiggjøre seg det meste.

Det var ei veldig fin kaldkjelde rett nord for koia. I dag er vasshølet i grøfta, nord for den dyrkede marka på Øvergård(Flendalen).

Koia ble storrestaurert sist på 1940-tallet av Gjermund Øvergård og Ottar Holt. De satte bl.a. inn vindu med tre ruter.

Da Flendalen Husbruksskog skulle restaurere de gjenværende koiene sine sist på 1980-tallet, ble også Greftåsbekkoia vurdert. Da syntes man at koia sto litt bortgjemt plassert. Og ettersom Russlandkoia var for dårlig til å stelles, ble Greftåsbekkoia tatt ned og flyttet sør-vestover til Kongsbekken og satt opp igjen på tomta der Russlandkoia hadde stått. Den fikk et par nye kvarv (stokker)nederst, og nytt tak. Dessverre ble utskottet på taket fjernet, og lemmene oppunder taket ble borte.. Og førstehjelpsskrinet havnet på skrothaugen.

Men koia lever videre, og blir brukt som husvære både under småvilt- og storviltjakt. Den er også et fast stoppested under bærplukking og sauegjeting/sanking i området.

Bilde

(Trykk på bildet for å se større versjon)

Greftåsbekkoia.jpg
Greftåsbekkoia2.jpg



Greftåsbekkoietomta 15 sept. 2006.








Arne Sigmund Øvergård ved restene av stallen.

Foto: Astrid GE


Reg: Astrid Gløtheim Enger