Forskjell mellom versjoner av «Granbekk-koia (Ljørdalen)»

Fra Trysilnavn
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(22 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
 
(uttale: granbekk-koia)
 
(uttale: granbekk-koia)
<mp3>Uttale.mp3</mp3>
+
 
 +
[[file:granbekkkoia.mp3]]
  
 
==Hvor==
 
==Hvor==
Vest for [[Ljørdalen]], ved [[Granbekken]] som renner i [[Drevja]] nedafor [[Helløya]]
+
Vest for [[Ljørdalen]], ved [[Granbekken (Drevjedalen)]] som renner i [[Drevja]] nedafor [[Helløya]]
  
 
==Koordinater og kart==
 
==Koordinater og kart==
Linje 14: Linje 15:
  
 
==Historikk==
 
==Historikk==
Koia stod først lenger sør på statsgrunn ved rådelen mellom Statens Skoger og Skjærholden. Den tilhørte Staten, men ble brukt av Skjærholden til skogsdrift på 1950-tallet. Noen nordlendinger og Olaf Nordnes (1907-1993) var hoggere, Martin Bakken (1899-1966)kjørte tømmeret ned på Drevja med en gråtass. Inga Beate Nordnes, g. Enberget (f. 1935) var kokke. Koia ble flyttet dit den står nå til Statens tømmerdrift vinteren 1960-61 for å huse skogsfolket.
+
Koia stod først lenger sør på statsgrunn ved rådelen mellom Statens Skoger og [[Skjærholla]]. Den tilhørte Staten, men ble brukt av [[Skjærholla]] til skogsdrift på 1950-tallet. Vinteren 1950 var Inga Beate Nordnes, g. Enberget (f. 1934) kokke for 8 skogsarbeidere her. Martin Bakken (1899-1966) kjørte tømmeret ned på [[Drevja]] med en "gråtass"-traktor. Birger Rustad (1920-1991) var løskar. Resten av mannskapet var Olaf Nordnes (1908-1993), Johannes Torgals (1926-1984), Per Erik Torgals (1923-2006), Rolf Børresen (1920-1972), Gunnar Opseth (1901-1973) og Olaf Bekkevold (1912-1997). De hadde med seg en kalv om høsten som Gunnar Opseth slaktet på stedet. Kjøttet ble saltet ned i kjørrel og lagt i ei kaldkjelde. Av dette måtte 16 år gamle Inga lage mat til 8 mann.  
Den vinteren var det uvanlig mye snø i området. Martin Bakken (1899-1966) gjorde døra i uthuset større for at traktoren (gråtass) skulle komme inn. Karl Sandvik (1924-1995?) var løskar til Martin  og i fortvilelse over snømengdene ønsket han at det skulle regne kokende vann i 14 dager!
+
 
 +
Vegen/skisporet til koia gikk opp langs sørsida av [[Drevja]] til [[Granbekken (Drevjedalen)]], videre opp langs denne, en strekning på ca 8 km.
 +
 
 +
Koia ble flyttet dit den står nå til en gang før 1954 i følge flyfoto fra 1954. Den ble brukt til Statens Skogers tømmerdrift i området, ihvertfall til vinteren 1960-61, for å huse skogsfolket. Den vinteren var det uvanlig mye snø i området. Martin Bakken (1899-1966) gjorde døra i uthuset større for at "gråtassen" skulle komme inn. Karl Sandvik (1924-199?) var løskar til Martin  og i fortvilelse over snømengdene ønsket han at det skulle regne kokende vann i 14 dager!
 +
 
 +
Skuterleden mellom [[Ljørdalen]] og [[Linnes]] passerer her
  
 
==Bilde==
 
==Bilde==
Linje 24: Linje 30:
 
[[kategori:Ljørdalen nordvest]]
 
[[kategori:Ljørdalen nordvest]]
 
[[kategori:Drevjedalen]]
 
[[kategori:Drevjedalen]]
 +
[[kategori:Kjærsundåsen]]
 +
[[kategori: Koier i Ljørdalen]]
  
 
Reg Vidar Storbæk
 
Reg Vidar Storbæk

Nåværende revisjon fra 16. mar. 2023 kl. 20:55

(uttale: granbekk-koia)

Hvor

Vest for Ljørdalen, ved Granbekken (Drevjedalen) som renner i Drevja nedafor Helløya

Koordinater og kart

Koordinater: 61.39107º N, 12.54803º Ø (WGS84)

Se på kartet.

Beskrivelse

Skogskoie

Historikk

Koia stod først lenger sør på statsgrunn ved rådelen mellom Statens Skoger og Skjærholla. Den tilhørte Staten, men ble brukt av Skjærholla til skogsdrift på 1950-tallet. Vinteren 1950 var Inga Beate Nordnes, g. Enberget (f. 1934) kokke for 8 skogsarbeidere her. Martin Bakken (1899-1966) kjørte tømmeret ned på Drevja med en "gråtass"-traktor. Birger Rustad (1920-1991) var løskar. Resten av mannskapet var Olaf Nordnes (1908-1993), Johannes Torgals (1926-1984), Per Erik Torgals (1923-2006), Rolf Børresen (1920-1972), Gunnar Opseth (1901-1973) og Olaf Bekkevold (1912-1997). De hadde med seg en kalv om høsten som Gunnar Opseth slaktet på stedet. Kjøttet ble saltet ned i kjørrel og lagt i ei kaldkjelde. Av dette måtte 16 år gamle Inga lage mat til 8 mann.

Vegen/skisporet til koia gikk opp langs sørsida av Drevja til Granbekken (Drevjedalen), videre opp langs denne, en strekning på ca 8 km.

Koia ble flyttet dit den står nå til en gang før 1954 i følge flyfoto fra 1954. Den ble brukt til Statens Skogers tømmerdrift i området, ihvertfall til vinteren 1960-61, for å huse skogsfolket. Den vinteren var det uvanlig mye snø i området. Martin Bakken (1899-1966) gjorde døra i uthuset større for at "gråtassen" skulle komme inn. Karl Sandvik (1924-199?) var løskar til Martin og i fortvilelse over snømengdene ønsket han at det skulle regne kokende vann i 14 dager!

Skuterleden mellom Ljørdalen og Linnes passerer her

Bilde

(Trykk på bildet for å se større versjon)

Granbekk-koia.jpg

Reg Vidar Storbæk