Forskjell mellom versjoner av «Grønossetra»

Fra Trysilnavn
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 18: Linje 18:
  
 
Rundfloen ble ryddet og bebygd ca. 1740 av Henrik Mathisen fra Søndre Skjærberget. Allerede fra gardens første år ble Rundflosetra benyttet. Paasaanoppi kom ikke før ca. 1850, men var til gjengjeld en større seter enn Rundflosetra. Seterdrifta opphørte i 1975.
 
Rundfloen ble ryddet og bebygd ca. 1740 av Henrik Mathisen fra Søndre Skjærberget. Allerede fra gardens første år ble Rundflosetra benyttet. Paasaanoppi kom ikke før ca. 1850, men var til gjengjeld en større seter enn Rundflosetra. Seterdrifta opphørte i 1975.
 +
 +
I begynnelsen og svært lenge utover drev Grønoset sine rugfall sammen med Rundfloen i den skogen gardene hadde som sameie (nevnt under Rundfloen).
 +
Svært lenge hadde de to gardene seter sammen i Storberget. Den er nå nedlagt, og Grønoset har nå seter litt vest for Rundflosetra.
 +
 +
Skogen som Grønoset hadde i sameie med Rundfloen ble utskiftet (delt) i 1786.
 +
Paul Persen Grønoset fikk 3 teiger. Den 3. gikk fra øverst i Lutufloen til svenskegrensa. I 1868 ble ble Lutnesteigen (den søndre del av Grønosteigene) solgt til fullmektig O. Nyhuus.
 +
  
 
==Bilde==
 
==Bilde==

Revisjonen fra 8. jul. 2020 kl. 18:57

(uttale: )

Hvor

Nedlagt seter ca. 500 m syd for Rundflosetra og ca. 750 m fra svenskegrensen.

Koordinater og kart

Koordinater: 61.05556º N, 12.54806º Ø (WGS84)

Se på kartet

Beskrivelse

Stor seter under Rundfloen og Grønoset. På 1850-tallet en relativt stor seter med 10 hus oppført på eiendommen. Fjøs, løer, låve, bolighus og andre funksjonelle bygninger på en "moderne" seter. De øverste husene lå nesten på toppen av en kolle. Alle bygningene er i dag (2020) falt ned og i ferd med å forsvinne, bortsett fra et par hus med tak av bølgeblikk

Historikk

I 1843 solgte Mattis Persen (1798-1862) g.m. Helene Olsdatter ø. Nyhus halvparten av garden Rundfloen til Ole Olsen Sætre. I 1850 solgte han den andre halvparten til Ole Olsen Sætre. Unntatt fra salget var nybyggerstedet Paasanoppi. Planen til Mattis Persen var å opparbeide stedet til bosted. Mattis Persen bodde ikke i Paasanoppi i mer enn 3 år, da han får kjøpt tilbake sin del av Rundfloen som han solgte i 1850. I 1859 gir Mattis Persen fra seg sin gardpart inklusive Paasanoppi til Per Mattisen (1834-1901) g.m. Ingeborg Paulsdatter Grambo. Paasanoppi ble benyttet til seter fra Rundfloen.

Rundfloen ble ryddet og bebygd ca. 1740 av Henrik Mathisen fra Søndre Skjærberget. Allerede fra gardens første år ble Rundflosetra benyttet. Paasaanoppi kom ikke før ca. 1850, men var til gjengjeld en større seter enn Rundflosetra. Seterdrifta opphørte i 1975.

I begynnelsen og svært lenge utover drev Grønoset sine rugfall sammen med Rundfloen i den skogen gardene hadde som sameie (nevnt under Rundfloen). Svært lenge hadde de to gardene seter sammen i Storberget. Den er nå nedlagt, og Grønoset har nå seter litt vest for Rundflosetra.

Skogen som Grønoset hadde i sameie med Rundfloen ble utskiftet (delt) i 1786. Paul Persen Grønoset fikk 3 teiger. Den 3. gikk fra øverst i Lutufloen til svenskegrensa. I 1868 ble ble Lutnesteigen (den søndre del av Grønosteigene) solgt til fullmektig O. Nyhuus.


Bilde

(Trykk på bildet for å se større versjon)

TAG