Forskjell mellom versjoner av «Buførsvegen fra Østre Buflod og nordover»
| Linje 16: | Linje 16: | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| − | Fra boka: "Å, je vet e seter-.." Buførsvegen gikk i [[ | + | Fra boka: "Å, je vet e seter-.." Buførsvegen gikk i [[Buflodberget]], passerte [[Storbekken]] ved ei kvern tilhørende østre Buflod. Derfra gikk den videre ned for [[Flenåsen]] ved [[Flenåsfligga]]. Videre gikk vegen gjennom [[Halvmilsmora]]. Her var det en stor stein som ifølge tradisjonen snudde seg hver gang den hørte kirkeklokka.. Vegen passerte [[Bjørkrusta]] og videre var det bru over [[Skjeftflena]] rett sør for [[Flenengsetra]]. Denne setervegen brukte alle som hadde seter i [[Flenenga]]. |
Østre Buflod har fra gammelt av, hatt utslåtter der [[Buflodsetra]] ble bygd i 1830. I Trysilboka står det at setra ble bygd der brukeren før har syret skogen, og med barnåla fra de tørkede trær fått gjødslet opp der setervollen skulle bli. | Østre Buflod har fra gammelt av, hatt utslåtter der [[Buflodsetra]] ble bygd i 1830. I Trysilboka står det at setra ble bygd der brukeren før har syret skogen, og med barnåla fra de tørkede trær fått gjødslet opp der setervollen skulle bli. | ||
Revisjonen fra 7. mai 2023 kl. 19:09
(uttale:buførs'vægen )
Hvor
Fra østre Buflod og til Flenengsetra og Buflodsetra.
Koordinater og kart
Koordinater: X.XXX N, X.XXX Ø (WGS84)
Se på [kartet]
Beskrivelse
Gammel buførsveg.
Historikk
Fra boka: "Å, je vet e seter-.." Buførsvegen gikk i Buflodberget, passerte Storbekken ved ei kvern tilhørende østre Buflod. Derfra gikk den videre ned for Flenåsen ved Flenåsfligga. Videre gikk vegen gjennom Halvmilsmora. Her var det en stor stein som ifølge tradisjonen snudde seg hver gang den hørte kirkeklokka.. Vegen passerte Bjørkrusta og videre var det bru over Skjeftflena rett sør for Flenengsetra. Denne setervegen brukte alle som hadde seter i Flenenga.
Østre Buflod har fra gammelt av, hatt utslåtter der Buflodsetra ble bygd i 1830. I Trysilboka står det at setra ble bygd der brukeren før har syret skogen, og med barnåla fra de tørkede trær fått gjødslet opp der setervollen skulle bli. Setra nordi Flendalen, kalte de Nysetra. Senere fikk den navnet Buflodsetra. Nysetra ble særlig brukt som høstseter, og som oftest lå de der med buskapen til innunder jul for å få brukt opp mest mulig av fôringa både fra setervollen og de mange omkringliggende utslåtter. Det sier seg selv at østre Buflod også måtte ha buførsveg nordover Flendalen.
Videre nordover fra Flenenga gikk vegen om Friggos, og fortsatte vest for Kaltkjølen. Her var et kvilsted kalt Lompen. Navnet kom av at her lå en svært grov, litt kort del av en trestamme (lomp). På denne var det fint å sette seg ned og puste ut. Lenger nord passerte de Sjømyra der gardsbruket Granås senere ble bygd. Her delte vegen seg. Den ene gikk vestapå Ol-Jonsgranåsen (Flendalen), forbi Kjernåsen og videre nordover Flendalen. Den andre svingte nord-øst og gikk østapå Ol-Jonsgranåsen (Flendalen) og videre fram til Buflodsetra.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
Reg: Astrid Gløtheim Enger.
