Søkeresultater
Hopp til navigering
Hopp til søk
- …a er. Betydningen av navnet er litt uviss, men Kjell Inge har en antagelse om at K^lber kan bety svart bær. Aud Kjernli fortalte at Hartvik Hansen mente1 011 byte (155 ord) - 8. feb. 2021 kl. 17:43
- Det skal finnes et sagn om denne plassen.287 byte (44 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:55
- …itt drøyt. Derfor ble navnet moderert til Javelsmyra. Jeg har en formening om at det i en gammel hestveg her var en bakke som het [[Jangenbakken]]. Oppka1 009 byte (150 ord) - 24. jan. 2020 kl. 09:37
- Om lag et par kilometer utmed [[Brynnet]] som renner nordover fra nordenden av313 byte (44 ord) - 10. mar. 2020 kl. 22:54
- …ved Nybergsund. Det ble rettssak om dette fordi sætreinga protesterte. Mer om dette i Trysilboka, bind 2, side 154 og bind 2 , side 144.1 KB (155 ord) - 18. mar. 2021 kl. 07:52
- [[kategori:Nybergsund]] OM/TVG/OS370 byte (46 ord) - 13. sep. 2021 kl. 06:44
- …r i Äventjønna ca 7 km inne på svensk side nord om grensa. Total lengde er om lag 3 mil. …r fisken mye raskere. Det kan også være at årsaken er mer sammensatt. Selv om fisken er småladen, har Drevja vært en attraktiv fiskeelv for både fastb2 KB (345 ord) - 8. feb. 2024 kl. 09:20
- …ikke var snø. Derfor ble vegen kalt "Sàmmàr'vægen". Om vinteren ble vegen om Nerberg og Skjærstad benyttet som gangveg. Dette skyltes kanskje, først o1 KB (175 ord) - 30. nov. 2021 kl. 18:08
- …brisker. 4 mann tett sammen på hver brisk. Det var lettere å holde varmen om natta da, sa Olaf. …estene mat. Noen ganger, da det var bitende kaldt, kunne hende de måtte ut om natta og kjøre et lass for å holde hestene varme.1 KB (171 ord) - 11. aug. 2022 kl. 19:30
- Vel en kilometer nordafor [[Baksjøen]]. Om lag 2,5 kilometer nordvest for [[Tallåssætra]].433 byte (55 ord) - 11. jun. 2024 kl. 17:42
- …litt lang hestesko, men om navnet kommer av funn av ulike horn der, eller om formen på enget kan ligne på et tykt horn, vites ikke.1 KB (191 ord) - 29. mai 2023 kl. 12:17
- …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe2 KB (346 ord) - 10. feb. 2024 kl. 11:28
- [[kategori:Plassen]] OM/TVG408 byte (53 ord) - 2. mai 2023 kl. 09:48
- Det er usikkert om navnet egentlig har en finsk opprinnelse. Forstavelsen -ans kan være fra d Finn Myrvang skriver om [[Bradanstjønnet]] i sin avhandling om "Finnskogens samiske navneflora": '''Bradanslamp''' |'brā-|, også '''Bral2 KB (277 ord) - 10. feb. 2023 kl. 10:08
- [[kategori:Plassen]] TVG/OM430 byte (55 ord) - 11. des. 2017 kl. 13:16
- …øyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoe1 KB (197 ord) - 10. feb. 2024 kl. 11:15
- [[kategori:Plassen]] TVG/OM556 byte (69 ord) - 9. sep. 2021 kl. 18:00
- Om navnet har direkte sammenheng med Jæmtvegen, er usikkert fordi vegen var e At en Halvor har druknet her, vet ingen konkret om.1 KB (197 ord) - 11. des. 2022 kl. 11:58
- …n Myrvang har i sin artikkel '''Finnskogens samiske namneflora''' skrevet om dette: …tje og sørl. ''deajhtja'' dike. Verb på -''didh'' fungerer inkoativt bl.a. om verforandringar (Hass. 178) og gav truleg eit adjektiv med attributiv form2 KB (271 ord) - 10. feb. 2023 kl. 14:50
- [[kategori:Plassen]] TVG/OM499 byte (62 ord) - 12. des. 2017 kl. 11:28