Søkeresultater

• Bradansmoen
  Delvis skogkledd område kjent for tiurleik om våren. Finn Myrvang skriver om [[Bradansmoen]] og [[Bradanslamp]] i sin avhandling om "Finnskogens samiske navneflora": '''Bradanslamp''' |'brā-|, også '''Bral
  1 KB (176 ord) - 10. feb. 2023 kl. 10:06
• Kvetjønnet
  …ern som ligger på kommunalt elgterreng "Syd lille Tannåa". Det er tvilsomt om det finnes fisk i vannet. En bekk renner ut fra tjernet og ned i Tannåa no …tjern brukes først og fremst om en naturlig innsjø, men det kan òg brukes om en kunstig innsjø, som for eksempel Besserudtjernet i Holmenkollbakken. Of
  1 KB (182 ord) - 3. jan. 2022 kl. 07:45
• Gammelgirøya
  …ene. Uvisst om Gammelgirøya har navnet etter øya mellom to gamle far eller om det er navnet på sjølve øya i elva her.
  804 byte (117 ord) - 22. mai 2023 kl. 19:18
• Bjønnkvarvkjølen
  …lsom jakt, men kjærkomne penger. Om det var tilfellet her, vet vi ikke noe om.
  871 byte (130 ord) - 21. jul. 2024 kl. 15:41
• Guforlatanskjæret
  …te han skjæret''". Det er imidlertid ukjent om det finnes noen forhistorie om årsaken til navnet.
  868 byte (114 ord) - 22. jan. 2022 kl. 15:40
• Sundlia skytebane
  Det er Trysil Skytterlag om er eiere av Sundlia skytebane. Nybergsund Skytterlag, Søndre Trysil Skytte …en ble anlagt av Nybergsund Skytterlag tidlig på 1960-tallet. Se for øvrig om [[Nybergsund skytterlags gamle bane]]
  859 byte (110 ord) - 24. mar. 2021 kl. 17:24
• Dølannemyra
  …andsdalen. Hun skulle til Skjærberget å tjene som pige. Hun forlot Plassen om kvelden men nådde aldri Skjærberget. Døl-Anne ble gravlagt på myra og e
  800 byte (122 ord) - 23. aug. 2024 kl. 12:13
• Buarenget i Flendalen
  …av Flena på tre kanter. Det er en av utallige gamle utslåtter, som vitner om tidligere tiders arbeid for å skaffe mat til dyra. Først så var Buarenge …elles bækeren de hadde, - med navnet "Bonus", gå her og beite om sommeren. Om vintrene gikk bækeren på omgang hos brukerne, for å fordele fôrutgiften
  1 KB (246 ord) - 26. aug. 2024 kl. 16:15
• Østerhogna
  …let mellom Hognsjøen og Rødalen . Hylleråsingene bruker navnet Østerhogna om den høyeste toppen med grenserøysa. Vesterhogna er navnet på den lavere
  929 byte (132 ord) - 16. mar. 2020 kl. 11:20
• Munkbetsetra
  …ien i Osdalen var i drift til 2015 og hadde servering av skjørost og rømme om sommeren. Sannsynligvis Norges tjukkeste, guleste og kraftigste rømme. Pil En av pilgrimsveiene til Nidaros gikk forbi her,og navneet vitner om at dette var rasteplass for munkene hvor de lot hestene beite.
  923 byte (133 ord) - 14. aug. 2023 kl. 00:16
• Blakkjølen
  …fôr til krøttera om vinteren. Eierne gikk hit fra Andreassætra i slåttonna om sommeren. Ofte ble graset/høyet lagt i vinterhes; en type hesje som ble by
  839 byte (137 ord) - 10. mar. 2020 kl. 20:53
• Kvilsten hass Per og Sven
  …etervegen. De renset den for mose og ble enige om at denne skulle de verne om og holde ren for mose. Den lengstlevende av de to skulle fortsette vedlikeh
  942 byte (139 ord) - 15. mai 2021 kl. 17:09
• Grisloken
  …. Særlig om vinteren og våren lekte barna mye på isen. Under snøsmeltingen om våren var det bestandig noen som gikk gjennom isen og ble søkk våte. Lok
  918 byte (139 ord) - 11. mai 2024 kl. 00:33
• Buferdsvegen
  …ange på Hedemarken brukte Hollsætra fra om lag 1870 til 1880 og i noen år om lag 1920. Ifølge Trysilboka VIII tok det 3-4 dager å buføre fra Stange t
  988 byte (148 ord) - 10. mar. 2020 kl. 20:49
• Hotell Sten
  …aket. Går i ett med terrenget og er nesten umulig å finne hvis en ikke vet om den.Noen hundre meter lengre nord østapå [[Skjæråsen i Flendalen]] ligg Den første tiden startet de fra '''Gördalen''' om morgenen og gikk tilbake om natten. Det ble til sammen 4 mil med 30 kg. bører. Det ble for stritt. Der
  1 KB (215 ord) - 8. aug. 2023 kl. 20:05
• Bjørneby
  Det er usikkert om navnet kommer fra et fall i Ljøra midt for. Det er ikke dokumentert at det Eller om navnet Bjønnåsfallet er et navn inspirert av finnenes rugfall, men brukt
  1 KB (173 ord) - 8. feb. 2024 kl. 15:12
• Damkoia ved Kvannstranddammen
  …fikk i alt fem luker, og var dermed et storanlegg. Tradisjonsopplysningene om at koia er eldre enn dammen tilskrives Karl Tjernåsen (f. 1877). Forklarin
  1 KB (218 ord) - 27. mai 2024 kl. 13:19
• Nevertjønnmyra
  Bildene viser fargeforskjellen på myra om sommeren og om våren.
  1 KB (162 ord) - 15. aug. 2021 kl. 11:47
• Kvannstranddammen
  …men fikk flere luker, og var dermed et storanlegg. Tradisjonsopplysningene om at [[damkoia ved Kvannstranddammen]] er eldre enn dammen tilskrives Karl Tj …ossen]] ble bygget i 1886. Fløtingsaktørene hadde kontrakt med grunneierne om bruk av Kvannstranddammen fram til 1915, og fortsatte å bruke dammen fram
  2 KB (364 ord) - 27. mai 2024 kl. 13:55
• Borveggsrøysa
  …r två socknars historia" (side 190-191), står det om de ulike synspunktene om hvor riksgrensen lå. I 1645 lå riksgrensen over det høyeste punktet på
  1 KB (148 ord) - 13. sep. 2024 kl. 17:57

Vis (forrige 20 | neste 20) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)