Forskjell mellom versjoner av «Prestloken»
Linje 18: | Linje 18: | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
− | Prestloken er et lite tjern like ved Prestvegen, og ligger tett ved vegen ved foten av [[ | + | Prestloken er et lite tjern like ved Prestvegen, og ligger tett ved vegen ved foten av [[Kringelvolkampen]]. Her skal etter sigende presten ha badet og kvilt seg på sine nødvendige turer når det var som varmest på sommeren. Klokkeren måtte visst benytte seg av [[Klokkerloken]] som ligger nærmere Slettåsvegen og grensa til Åmot. |
Prestvegen gikk opprinnelig på østsida av [[Trysilelva]] opp til [[Sundsbakken]] der det var sundsted. Så gikk ridevegen opp den stupbratte Kvernbekkhammeren, forbi [[Lortsetra]], [[Svesætra]], [[Tenåsen]], Enåsen, Stenviken og Osneset. | Prestvegen gikk opprinnelig på østsida av [[Trysilelva]] opp til [[Sundsbakken]] der det var sundsted. Så gikk ridevegen opp den stupbratte Kvernbekkhammeren, forbi [[Lortsetra]], [[Svesætra]], [[Tenåsen]], Enåsen, Stenviken og Osneset. | ||
Revisjonen fra 23. nov. 2024 kl. 09:31
(uttale: )
Hvor
Ved den gamle Prestvegen mellom Innbygda og Nordre Osen, ca. 1 km øst for Svesætra.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.33377º N, 12.05418º Ø (WGS84)
Se på kartet
Beskrivelse
Loken er ca. 75 m lang og 35 m på det bredeste. Den er ganske grunn.
Historikk
Prestloken er et lite tjern like ved Prestvegen, og ligger tett ved vegen ved foten av Kringelvolkampen. Her skal etter sigende presten ha badet og kvilt seg på sine nødvendige turer når det var som varmest på sommeren. Klokkeren måtte visst benytte seg av Klokkerloken som ligger nærmere Slettåsvegen og grensa til Åmot. Prestvegen gikk opprinnelig på østsida av Trysilelva opp til Sundsbakken der det var sundsted. Så gikk ridevegen opp den stupbratte Kvernbekkhammeren, forbi Lortsetra, Svesætra, Tenåsen, Enåsen, Stenviken og Osneset.
Prestvegen er nok opprinnelig en svært gammel ferdselsveg mellom Innbygda og Nord-Osen. Den var en offentlig rideveg, og etter at kirken i Nord-Osen lagt under sognepresten i Trysil i 1787, ble den brukt av prestene på veg til og fra Osen. Vegen var rodelagt fra 1829 som veg nr. 125, og gardene i Trysil måtte vedlikeholde hver sin del (rode). Denne sommervegen er beregnet til ca. 3 mil. I 1901 ble det bestemt at Prestvegen ikke lenger var offentlig veg, men den ble likevel flittig brukt i flere år til det ble anlagt ny veg mellom Jordet og Nord-Osen.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
Reg og foto: Egil Enemo