Forskjell mellom versjoner av «Nesenget»
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
| − | På neset ytterst i jordet på Barflo var det god slåtteeng. Jorda var lite bearbeidet. Området ble holdt fritt for vier og naturlig gjødslet av flomvann. Ei høyløe stod nordvest på enget mot åa. | + | På neset ytterst i jordet på [[Barflo]] var det god slåtteeng. Jorda var lite bearbeidet. Området ble holdt fritt for vier og naturlig gjødslet av flomvann. Ei høyløe stod nordvest på enget mot åa. |
==Historikk== | ==Historikk== | ||
Til gardene hørte flere slåttemarker som ikke ble gjødslet, men fikk tilført næringssalter fra flomvann. Engene ble ofte slått før slåtten på de mer intensivt drevne områdene tok til. Kuene likte eng-høyet. Fordi marka ikke ble gjødslet, trivdes andre grasarter og urter ute på engene. For bonden gjaldt det å utnytte de mulighetene som fantes for å skaffe vinterfôr til dyra. | Til gardene hørte flere slåttemarker som ikke ble gjødslet, men fikk tilført næringssalter fra flomvann. Engene ble ofte slått før slåtten på de mer intensivt drevne områdene tok til. Kuene likte eng-høyet. Fordi marka ikke ble gjødslet, trivdes andre grasarter og urter ute på engene. For bonden gjaldt det å utnytte de mulighetene som fantes for å skaffe vinterfôr til dyra. | ||
Nåværende revisjon fra 10. nov. 2015 kl. 10:17
(uttale:næsengje )
Hvor
Nes i Drevja aller lengst sør i jordet på Barflo i Drevjedalen.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.46036º N, 12.39142º Ø(WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
På neset ytterst i jordet på Barflo var det god slåtteeng. Jorda var lite bearbeidet. Området ble holdt fritt for vier og naturlig gjødslet av flomvann. Ei høyløe stod nordvest på enget mot åa.
Historikk
Til gardene hørte flere slåttemarker som ikke ble gjødslet, men fikk tilført næringssalter fra flomvann. Engene ble ofte slått før slåtten på de mer intensivt drevne områdene tok til. Kuene likte eng-høyet. Fordi marka ikke ble gjødslet, trivdes andre grasarter og urter ute på engene. For bonden gjaldt det å utnytte de mulighetene som fantes for å skaffe vinterfôr til dyra. Enget har ikke vært slått siden 1960-tallet, beiting fra husdyr tok slutt tidlig på 1990-tallet. Enget er i dag for det meste vokst til med vier og bjørk. Lite minner om at dette var god slåttemark.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
Reg: Inge Barflod
