Forskjell mellom versjoner av «Saga i Sagbekken (Rundflosaga)»
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Fra Trysil kommunes arkiv har vi kopi av bakgrunnsmaterialet som ble brukt da Trysilboka ble skrevet. Emil Henriksen, født i 1872 har svart på et spørreskjema fra trysilbokredaksjonen, og på spørsmål nr.19 svarer Emil Henriksen slik den 3/9 1940: | Fra Trysil kommunes arkiv har vi kopi av bakgrunnsmaterialet som ble brukt da Trysilboka ble skrevet. Emil Henriksen, født i 1872 har svart på et spørreskjema fra trysilbokredaksjonen, og på spørsmål nr.19 svarer Emil Henriksen slik den 3/9 1940: | ||
| − | ”På Rundfloen var det to | + | ”På Rundfloen var det to kværner. En oppe ved Gjettjærne hvor der var dam. Til tjærnet førtes mer vann fra Vålbækken gjennom en gravet kanal. Fra nydammen lengre nede i bækken straks ovenfor elva var kværn, oppgangssag, stamp og barhakke som alt sammen ble drevet med vann. Kværna ved Gjettjærne blev brugt siste gang våren 1899. Siden noen år senere blev nævnte Kværn nedrevet å flyttet til Trysil bygdemuseum på Solbakken. Sagen blev brukt sistegang våren 1901. Stampen var næppe i bruk lengere enn til omkring 1860. Nå er alle bruk fjernet fra Bækken. Når Gjettjærne kværna ble opført vet jeg ikke sikkert, men antagelig omkring eller i 1740-tallet. Nedre sag, kværn m.m. kom senere, hvem som var første byggmester kjennes ikke. Men i 1845 var Mathis Eriksen Sagmoen (v. Grønnæss) der og reparerte bruket” |
==Bilde== | ==Bilde== | ||
Revisjonen fra 10. mai 2020 kl. 00:12
(uttale: ) <mp3>Uttale.mp3</mp3>
Hvor
Ligger rett vest for FV 26 der den krysser Sagbekken.
Koordinater og kart
Koordinater:61.07582º N, 12.57349º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Bekken kalles Sagbekken. Det er uvisst hvorfor bekken ble oppkalt etter saga da det også var kvern, barhakke og stampe her. En vet imidlertid at sagvirksomheten varte lengst (1901) blant de brukene som var anlagt her. Muligens har det enda tidligere vært anlagt en sag lengre oppe i bekken.
Historikk
Fra Trysil kommunes arkiv har vi kopi av bakgrunnsmaterialet som ble brukt da Trysilboka ble skrevet. Emil Henriksen, født i 1872 har svart på et spørreskjema fra trysilbokredaksjonen, og på spørsmål nr.19 svarer Emil Henriksen slik den 3/9 1940:
”På Rundfloen var det to kværner. En oppe ved Gjettjærne hvor der var dam. Til tjærnet førtes mer vann fra Vålbækken gjennom en gravet kanal. Fra nydammen lengre nede i bækken straks ovenfor elva var kværn, oppgangssag, stamp og barhakke som alt sammen ble drevet med vann. Kværna ved Gjettjærne blev brugt siste gang våren 1899. Siden noen år senere blev nævnte Kværn nedrevet å flyttet til Trysil bygdemuseum på Solbakken. Sagen blev brukt sistegang våren 1901. Stampen var næppe i bruk lengere enn til omkring 1860. Nå er alle bruk fjernet fra Bækken. Når Gjettjærne kværna ble opført vet jeg ikke sikkert, men antagelig omkring eller i 1740-tallet. Nedre sag, kværn m.m. kom senere, hvem som var første byggmester kjennes ikke. Men i 1845 var Mathis Eriksen Sagmoen (v. Grønnæss) der og reparerte bruket”
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
MOL
