Forskjell mellom versjoner av «Kaldbumyra»
(→Bilde) |
(→Bilde) |
||
Linje 22: | Linje 22: | ||
==Bilde== | ==Bilde== | ||
(Trykk på bildet for å se større versjon) | (Trykk på bildet for å se større versjon) | ||
− | [[Fil:Stedsnavn.jpg|thumb|left]] | + | [[Fil:Stedsnavn.jpg|thumb|left]] |
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
+ | Kategori: [[Lutnes]] | ||
− | + | TAG | |
− |
Revisjonen fra 27. apr. 2020 kl. 19:27
(uttale: )
Hvor
Ca. 400 m vestsydvest Nordi berje og ca. 600 m nordøst Nygarssetra.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.09642º N, 12.60488º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Myr. Navnet kommer fra den nedlagte garden Kallberg som lå like i nærheten. Myr er økosystem med høy grunnvannstand, der nedbrytningen av dødt organisk materiale går så langsomt at det skjer en opphopning av delvis omdannet materiale, kalt torv. Torva danner gjerne tykke lag og er et karaktertrekk i landskapet, både i Norge og mange andre nordlige land. For at det skal defineres som en myr, må den være minst 30 centimeter dyp.
Historikk
Den eldste menneskelige bruken av myrer er fortsatt viktig, i hvert fall i Norge. På myrer kan en plukke bær, helst multe, men på de tørreste stedene også blåbær og tyttebær. Tranebær og skinntryte vokser også på myrer, men det er ikke vanlig å plukke dem i Norge. Tidligere ble utmarka utnyttet på en annen måte enn i dag. Det gikk beitende husdyr på myrene, og det var vanlig å slå myrgras. Ofte samlet en høyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoeuropeiske ordet *mōri. Betydningen av det urindoeuropeiske ordet var hav eller sjø, og ordet er nedarvet i den opprinnelige betydningen i mange språk, norrønt marr, latin mare, og russisk море.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
Kategori: Lutnes
TAG