Forskjell mellom versjoner av «Bækeren»
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Linje 15: | Linje 15: | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| − | Det meste av denne haugen var slåtteeng i gamle tider. Haugen var ikke oppdyrket, hadde bratte sider og egnet seg dårlig for slåmaskin. Slik slåtteeng gå kjærkomment tillegg til den høstingen som foregikk på dyrkede arealer. Slått bidro også til å holde disse mer karrige områdene fri for gjengroing og var en viktig del av kulturlandskapet. | + | Det meste av denne haugen var slåtteeng i gamle tider. Haugen var ikke oppdyrket, hadde bratte sider og egnet seg dårlig for slåmaskin. Slik slåtteeng gå kjærkomment tillegg til den høstingen som foregikk på dyrkede arealer. Slått bidro også til å holde disse mer karrige områdene fri for gjengroing og var en viktig del av kulturlandskapet. Grøftekanter, små ikke-pløyde partier med mye stein, samt enger, er andre eksempler på slike områder. |
==Bilde== | ==Bilde== | ||
Revisjonen fra 27. jan. 2020 kl. 10:30
(uttale:bækern )
Hvor
Ca 100m nord for låven i Drevdalen.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.52652º N, 12.36626º Ø (WGS84)
Se på [kartet.]
Beskrivelse
En rund haug.
Historikk
Det meste av denne haugen var slåtteeng i gamle tider. Haugen var ikke oppdyrket, hadde bratte sider og egnet seg dårlig for slåmaskin. Slik slåtteeng gå kjærkomment tillegg til den høstingen som foregikk på dyrkede arealer. Slått bidro også til å holde disse mer karrige områdene fri for gjengroing og var en viktig del av kulturlandskapet. Grøftekanter, små ikke-pløyde partier med mye stein, samt enger, er andre eksempler på slike områder.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
