Forskjell mellom versjoner av «Nysetra-på Østbyvegen»
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
Seterbygningene ble tatt ned for en del år siden og hovedbygningen (Seterstuggua) ble satt opp igjen på seteranlegget til Trysil bygdetun i 1973, gitt som gave fra Ingeborg og Halvor Kveen. Det første bildet under, viser Nysetra slik den var. Fra venstre småkrøtterfjøs, kufjøs, gammel-bua (lagerhus), setrerstuggua, og veltstuggua nederst t.h.. Denne står fremdels, men er panelt, Det nederste bildet viser dagens Veltstuggu, som vi passer på vegen videre mot Øverbysetra og Svartbekksetra. lenger til høyre, nedi jordet finner vi også restene etter kjølebua. Huset er tatt ned, men rammen rundt kummen med vann eksisterer fremdeles. | Seterbygningene ble tatt ned for en del år siden og hovedbygningen (Seterstuggua) ble satt opp igjen på seteranlegget til Trysil bygdetun i 1973, gitt som gave fra Ingeborg og Halvor Kveen. Det første bildet under, viser Nysetra slik den var. Fra venstre småkrøtterfjøs, kufjøs, gammel-bua (lagerhus), setrerstuggua, og veltstuggua nederst t.h.. Denne står fremdels, men er panelt, Det nederste bildet viser dagens Veltstuggu, som vi passer på vegen videre mot Øverbysetra og Svartbekksetra. lenger til høyre, nedi jordet finner vi også restene etter kjølebua. Huset er tatt ned, men rammen rundt kummen med vann eksisterer fremdeles. | ||
| − | I 1983 utga Trysil bygdetun et hefte, der Valborg Skåret beskriver livet i Nysetra i perioden 1913-1920. | + | I 1983 utga Trysil bygdetun et hefte, der Valborg Skåret beskriver livet i Nysetra i perioden 1913-1920. Dette er både interessant og betagende lesning som anbefales. Heftet er å få kjøpt på Trysil bygdetun. |
==Historikk= | ==Historikk= | ||
| − | Fra Valborg Skårets fortelling leser vi: Til omkring 1912 brukte Kveen i Innbygda to setre: Svartbekksetra og Nysetra. De buførte | + | Fra Valborg Skårets fortelling leser vi: Til omkring 1912 brukte Kveen i Innbygda to setre: Svartbekksetra og Nysetra. De buførte først til Nysetra, for der ble det grønt først. Siden flyttet de buskapen etter slåtten. Så snart de var ferdige nede på garden, flyttet de buskapen til Svartbekksetra og slo alt der. Så tilbake til Nysetra og gjorde unna slåtten der. På høsten lå de igjen i Svartbekksetra og fórte opp mye av høyet der. Når de buførte hjem derfra oppunder jul, måtte de trø eller pløye veg for buskapen. Ellers kan nevnes at også Øverby hadde seter i Nysetra, men flyttet til Olerønningen (Øverbysetra) på begynnelsen av 1930-tallet. Geir Erik Øverby forteller at de ikke bare kjørte bygningen til den nye plassen, men også steinen til grunnmurene. |
| − | Det går ellers flere historier om de underjordiske som skal ha operert der. | + | Det går ellers flere historier om de underjordiske (a Tore) som skal ha operert der. |
==Bilde== | ==Bilde== | ||
Revisjonen fra 10. mai 2015 kl. 10:30
(uttale: Ny'sætra )
Hvor
Nysetra ligger på den gamle setervegen mellom Innbygda og Svartbekksetra (og vegen videre til Østby), ca. 5 km fra Innbygda.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.29844 N, 12.34675 Ø (WGS84)
Se på på Østbyvegen kartet.
Beskrivelse
Seterbygningene ble tatt ned for en del år siden og hovedbygningen (Seterstuggua) ble satt opp igjen på seteranlegget til Trysil bygdetun i 1973, gitt som gave fra Ingeborg og Halvor Kveen. Det første bildet under, viser Nysetra slik den var. Fra venstre småkrøtterfjøs, kufjøs, gammel-bua (lagerhus), setrerstuggua, og veltstuggua nederst t.h.. Denne står fremdels, men er panelt, Det nederste bildet viser dagens Veltstuggu, som vi passer på vegen videre mot Øverbysetra og Svartbekksetra. lenger til høyre, nedi jordet finner vi også restene etter kjølebua. Huset er tatt ned, men rammen rundt kummen med vann eksisterer fremdeles. I 1983 utga Trysil bygdetun et hefte, der Valborg Skåret beskriver livet i Nysetra i perioden 1913-1920. Dette er både interessant og betagende lesning som anbefales. Heftet er å få kjøpt på Trysil bygdetun.
=Historikk
Fra Valborg Skårets fortelling leser vi: Til omkring 1912 brukte Kveen i Innbygda to setre: Svartbekksetra og Nysetra. De buførte først til Nysetra, for der ble det grønt først. Siden flyttet de buskapen etter slåtten. Så snart de var ferdige nede på garden, flyttet de buskapen til Svartbekksetra og slo alt der. Så tilbake til Nysetra og gjorde unna slåtten der. På høsten lå de igjen i Svartbekksetra og fórte opp mye av høyet der. Når de buførte hjem derfra oppunder jul, måtte de trø eller pløye veg for buskapen. Ellers kan nevnes at også Øverby hadde seter i Nysetra, men flyttet til Olerønningen (Øverbysetra) på begynnelsen av 1930-tallet. Geir Erik Øverby forteller at de ikke bare kjørte bygningen til den nye plassen, men også steinen til grunnmurene. Det går ellers flere historier om de underjordiske (a Tore) som skal ha operert der.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
