Forskjell mellom versjoner av «Saga i Sagbekken (Rundflosaga)»

Fra Trysilnavn
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 3: Linje 3:
  
 
==Hvor==
 
==Hvor==
Ligger rett vest for FV 62 der den krysser Sagbekken.
+
Ligger rett vest for FV 26 der den krysser Sagbekken.
  
 
==Koordinater og kart==
 
==Koordinater og kart==

Revisjonen fra 6. mai 2018 kl. 13:12

(uttale: ) <mp3>Uttale.mp3</mp3>

Hvor

Ligger rett vest for FV 26 der den krysser Sagbekken.

Koordinater og kart

Koordinater:61.07582º N, 12.57349º Ø (WGS84)

Se på kartet.

Beskrivelse

Bekken kalles Sagbekken. Det er uvisst hvorfor bekken ble oppkalt etter saga da det også var kvern, barhakke og stampe her. En vet imidlertid at sagvirksomheten varte lengst (1901) blant de brukene som var anlagt her. Muligens har det enda tidligere vært anlagt en sag lengre oppe i bekken.

Historikk

Fra Trysil kommunes arkiv har vi kopi av bakgrunnsmaterialet som ble brukt da Trysilboka ble skrevet. Emil Henriksen, født i 1872 har svart på et spørreskjema fra trysilbokredaksjonen, og på spørsmål nr.19 svarer Emil Henriksen slik den 3/9 1940:

”På Rundfloen var det to Kværner. En oppe ved Gjettjærne hvor der var Damm. Til tjærne førtes mere vann fra Vålbækken gjennem en gravet Kanal. Fra Nydammen længere nede i Bækken straks ovenfor Elva var Kværn, Opgangssag, Stamp å Barhakke som altsammen drives med vann. Kværna ved Gjettjærne blev brugt siste gang våren 1899. Siden noen år senere blev nævnte Kværn nedrevet å flyttet til Trysil bygdemuseum på Solbakken. Sagen blev brugt sistegang våren 1901. Stampen var næppe i bruk længere en til omkring 1860. Nu er alle bruk fjærnet fra Bækken. Når Gjettjærne Kværna ble opført vet Je ikke sikkert, men antageli omkring eller i 1740 talet Nedre Sag, Kværn m.m. kom senere, hvem som var første bygmester kjennes ikke. Men i 1845 var Mathis Eriksen Sagmoen (v. Grønnæss) der å Reparerte bruka”

Bilde

(Trykk på bildet for å se større versjon)

Rundflosaga.jpg
Rundflosaga1.jpg