Forskjell mellom versjoner av «Nysetra-på Østbyvegen»
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
Seterbygningene ble tatt ned for en del år siden og hovedbygningen (Seterstuggua) ble satt opp igjen på seteranlegget til [[Trysil Bygdetun]] i 1973, gitt som gave fra Ingeborg og Halvor Kveen. På bildet har jeg satt sammen flere bilder med bl.a. Nysetra slik den var, et nærbilde av "liv, mennesker og dyr - videre Litlstuggua som står igjen og restene etter kjølehuset/kummen. Fra venstre småkrøtterfjøs, kufjøs, gammel-bua (lagerhus), setrerstuggua, og Litlstuggua nederst t.h.. Denne står fremdels, men er panelt, Det nederste bildet viser dagens Litlstuggua, som vi passer på vegen videre mot Øverbysetra og Svartbekksetra. lenger til høyre, nedi jordet finner vi også restene etter kjølebua. Det ligger mye rusk og materialer oppi den, men kummen er helt inntakt. Huset er tatt ned, men rammen rundt kummen med vann eksisterer fremdeles. | Seterbygningene ble tatt ned for en del år siden og hovedbygningen (Seterstuggua) ble satt opp igjen på seteranlegget til [[Trysil Bygdetun]] i 1973, gitt som gave fra Ingeborg og Halvor Kveen. På bildet har jeg satt sammen flere bilder med bl.a. Nysetra slik den var, et nærbilde av "liv, mennesker og dyr - videre Litlstuggua som står igjen og restene etter kjølehuset/kummen. Fra venstre småkrøtterfjøs, kufjøs, gammel-bua (lagerhus), setrerstuggua, og Litlstuggua nederst t.h.. Denne står fremdels, men er panelt, Det nederste bildet viser dagens Litlstuggua, som vi passer på vegen videre mot Øverbysetra og Svartbekksetra. lenger til høyre, nedi jordet finner vi også restene etter kjølebua. Det ligger mye rusk og materialer oppi den, men kummen er helt inntakt. Huset er tatt ned, men rammen rundt kummen med vann eksisterer fremdeles. | ||
| − | I 1983 utga Trysil bygdetun et hefte, der Valborg Skåret beskriver livet i Nysetra i perioden 1913-1920. Dette er både interessant og betagende lesning som anbefales. Heftet er å få kjøpt på Trysil | + | I 1983 utga Trysil bygdetun et hefte, der Valborg Skåret beskriver livet i Nysetra i perioden 1913-1920. Dette er både interessant og betagende lesning som anbefales. Heftet er å få kjøpt på [[Trysil Bygdetun]]. |
På bildet nederst t.v. er man klar til buføring hematt fra setra i 1940-årene. Seterstuggua er stengt. Kersti og Sigurd O. Moen pleide å være på setra til omkring 2. september-litt etter forholdene. Jenta til venstre er Solveig Moen (g. Tøraasen), i lyst tøy Halldis Nysted (g.Bekkelund), lengst til høyre Kersti Moen. De andre unga har møtt opp for å være med på buføringa. | På bildet nederst t.v. er man klar til buføring hematt fra setra i 1940-årene. Seterstuggua er stengt. Kersti og Sigurd O. Moen pleide å være på setra til omkring 2. september-litt etter forholdene. Jenta til venstre er Solveig Moen (g. Tøraasen), i lyst tøy Halldis Nysted (g.Bekkelund), lengst til høyre Kersti Moen. De andre unga har møtt opp for å være med på buføringa. | ||
Nåværende revisjon fra 30. aug. 2024 kl. 06:29
(uttale: Ny'sætra )
Hvor
Nysetra ligger på den gamle setervegen mellom Innbygda og Svartbekksetra (og vegen videre til Østby, lokalt kalt Østbyvegen. Se: Østbyvegen-over Ås!), ca. 5 km fra Innbygda.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.29844 N, 12.34675 Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Seterbygningene ble tatt ned for en del år siden og hovedbygningen (Seterstuggua) ble satt opp igjen på seteranlegget til Trysil Bygdetun i 1973, gitt som gave fra Ingeborg og Halvor Kveen. På bildet har jeg satt sammen flere bilder med bl.a. Nysetra slik den var, et nærbilde av "liv, mennesker og dyr - videre Litlstuggua som står igjen og restene etter kjølehuset/kummen. Fra venstre småkrøtterfjøs, kufjøs, gammel-bua (lagerhus), setrerstuggua, og Litlstuggua nederst t.h.. Denne står fremdels, men er panelt, Det nederste bildet viser dagens Litlstuggua, som vi passer på vegen videre mot Øverbysetra og Svartbekksetra. lenger til høyre, nedi jordet finner vi også restene etter kjølebua. Det ligger mye rusk og materialer oppi den, men kummen er helt inntakt. Huset er tatt ned, men rammen rundt kummen med vann eksisterer fremdeles. I 1983 utga Trysil bygdetun et hefte, der Valborg Skåret beskriver livet i Nysetra i perioden 1913-1920. Dette er både interessant og betagende lesning som anbefales. Heftet er å få kjøpt på Trysil Bygdetun. På bildet nederst t.v. er man klar til buføring hematt fra setra i 1940-årene. Seterstuggua er stengt. Kersti og Sigurd O. Moen pleide å være på setra til omkring 2. september-litt etter forholdene. Jenta til venstre er Solveig Moen (g. Tøraasen), i lyst tøy Halldis Nysted (g.Bekkelund), lengst til høyre Kersti Moen. De andre unga har møtt opp for å være med på buføringa.
Historikk
Fra Valborg Skårets fortelling leser vi: Til omkring 1912 brukte Kveen i Innbygda to setre: Svartbekksetra og Nysetra. De buførte først til Nysetra, for der ble det grønt først. Siden flyttet de buskapen etter slåtten. Så snart de var ferdige nede på garden, flyttet de buskapen til Svartbekksetra og slo alt der. Så tilbake til Nysetra og gjorde unna slåtten der. På høsten lå de igjen i Svartbekksetra og fórte opp mye av høyet der. Når de buførte hjem derfra oppunder jul, måtte de trø eller pløye veg for buskapen. Ellers kan nevnes at også Øverby hadde seter i Nysetra, men flyttet til Olerønningen (Øverbysetra) litt over 1,0 km lenger inne, på begynnelsen av 1930-tallet. Geir Erik Øverby forteller at de ikke bare kjørte bygningen til den nye plassen, men også steinen til grunnmurene. Det går ellers flere historier om de underjordiske (a Tore) som skal ha operert der. (Seterbildene er tatt av Sigurd O. Moen og de nye av Hilding Sponberg)
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
