Sandkildfossen

(uttale: 'sandkjellf^ssen)

Hvor

Sandkilfossen ligger i Trysilelva i grenselinjen til Sverige.

Koordinater og kart

Koordinater:61.04777º N, 12.59846º Ø (WGS84)

Se på kartet.

Beskrivelse

Fossefall på svenskegrensen i Trysilelva. På sommeren er fossen borte på grunn av max. vannstand i Høljesdammen.

Historikk

Trysilelva var på 1700-tallet en av Skandinavias beste lakseelver, berømt for Vänerlaksen som gikk opp i elva for å gyte. Den vanligste fangstmetoden under laksefisket var den såkalte skinningen. De første skinninger ble lagt i Sandkilfossen av finnene i Aspberget og Höljes omkring 1720. Tryslingene mente denne innretningen hindret laksen i å gå høyere opp i elva, og at den dessuten lå på norsk side. Konflikten eskalerte da oppsitterne langs Trysilelva fikk støtte fra norske myndigheter. Dette medførte at svenskene klaget til høyeste hold i Norge. I 1722 ble 2 mann innleid til å hugge ned den svenske skinningen, og etter at stedet ble påvist av norske kjentmenn, ble skinningen fjernet. I Aspberget bodde på denne tiden over 800 personer, og på Lutnes var også folketallet økende. Bråket rundt fiskerettighetene fortsatte, men i 1752 ble det inngått en avtale mellom de stridende parter. Etter hvert ble laksefisket på norsk side dårligere og dårligere, og i 1776 klaget tryslingene på nytt til myndighetene, og det ble oppnevnt 2 kongelige fullmektiger for å prøve å løse saken sammen med svenske myndigheter. Imens hadde beboerne i Aspberget i 1773 stengt elva ved Höljes med sine fiskeredskaper, og dermed kom ingen fisk videre nordover mot Trysil. I 1798 fikk Per Bengtsson i Höljes med hjelp av to oppsynsmenn hogget opp en "luke" på 10 alen i laksefellen slik at noe fisk slapp igjennom. Beboerne i Aspberget krevde erstatning for "hærverket", mens beboerne i Höljes mente de fra Aspberget hadde gått utover sine fullmakter, slik at de egentlig burde betalt skade-erstatning til Höljes. Det ble rettssak, og resultatet ble et mer dempet konfliktnivå. Laksebestanden i Søre Trysil minsket fremdeles. Gardene på Lutnes, Rundfloen og Grønoset sendte i 1780 en skarp klage på at det ikke kom laks opp til Sandkilfossen. Etter mye frem og tilbake ble det til slutt åpnet en større luke ved Höljes slik at flere laks kunne slippe forbi. Striden fortsatte. Ingen klager gikk i favør av tryslingene. Etter hvert handlet ikke striden bare om Sandkilfossen, men om installasjoner helt ned til Deje. Det hjalp heller ikke mye at oppsitterne på de 3 gardene i Søre Trysil proklamerte rettighetene til fisket fra Sætre til svenskegrensa i 1812. Som en midlertidig løsning tok svenskene opp laks ved Deje og fraktet den mange mil nordover og slapp den ut i Klara. Dette hjalp heller ikke stort. Diskusjonen fortsatte. Etter hvert kom nye damanlegg og treforedlingsfabrikker opp langs Klaraelven og til slutt var det 11 steder elva som var stengt for laksevandringen. Striden om Sandkilfossen dabbet etter hvert av, da det nesten ikke var fisk å krangle om.

Bilde

(Trykk på bildet for å se større versjon)