Forskjell mellom versjoner av «Paasanoppi»
| Linje 19: | Linje 19: | ||
I 1843 solgte Mattis Persen (1798-1862) g.m. Helene Olsdatter ø. Nyhus halvparten av garden Rundfloen til Ole Olsen Sætre. I 1850 solgte han den andre halvparten til Ole Olsen Sætre. Unntatt fra salget var nybyggerstedet Paasanoppi. Planen til Mattis Persen var å opparbeide stedet til bosted. Mattis Persen bodde ikke i Paasanoppi i mer enn 3 år, da han fikk kjøpt tilbake sin del av Rundfloen som han solgte i 1850. I 1859 gir Mattis Persen fra seg sin gardpart inklusive Paasanoppi til Per Mattisen (1834-1901) g.m. Ingeborg Paulsdatter Grambo. Nordre Paasanoppi ble benyttet til seter fra [[Rundfloen (gården)]]. Nordre Paasanoppi ble på folkemunne kalt Nybakksetra, da [[Nybakk (Lutnes)]] leide setra og benyttet den til seterdrift om sommeren. | I 1843 solgte Mattis Persen (1798-1862) g.m. Helene Olsdatter ø. Nyhus halvparten av garden Rundfloen til Ole Olsen Sætre. I 1850 solgte han den andre halvparten til Ole Olsen Sætre. Unntatt fra salget var nybyggerstedet Paasanoppi. Planen til Mattis Persen var å opparbeide stedet til bosted. Mattis Persen bodde ikke i Paasanoppi i mer enn 3 år, da han fikk kjøpt tilbake sin del av Rundfloen som han solgte i 1850. I 1859 gir Mattis Persen fra seg sin gardpart inklusive Paasanoppi til Per Mattisen (1834-1901) g.m. Ingeborg Paulsdatter Grambo. Nordre Paasanoppi ble benyttet til seter fra [[Rundfloen (gården)]]. Nordre Paasanoppi ble på folkemunne kalt Nybakksetra, da [[Nybakk (Lutnes)]] leide setra og benyttet den til seterdrift om sommeren. | ||
| − | Rundfloen ble ryddet og bebygd ca. 1740 av Henrik Mathisen fra Søndre Skjærberget. Allerede fra gardens første år ble Rundflosetra benyttet. Paasaanoppi kom ikke før ca. 1850, men var til gjengjeld en større seter enn Rundflosetra. Seterdrifta opphørte i 1975. | + | [[Rundfloen (gården)]] ble ryddet og bebygd ca. 1740 av Henrik Mathisen fra Søndre Skjærberget. Allerede fra gardens første år ble Rundflosetra benyttet. Paasaanoppi kom ikke før ca. 1850, men var til gjengjeld en større seter enn Rundflosetra. Seterdrifta opphørte i 1975. |
==Bilde== | ==Bilde== | ||
Revisjonen fra 13. jul. 2020 kl. 19:06
(uttale: )
Hvor
Nedlagt seter ca. 500 m syd for Rundflosetra og ca. 750 m fra svenskegrensen.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.05537º N, 12.54911º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Paasanoppi ble bygd ca. 1850 og var på det tidspunktet en relativt stor seter. Nordre Paasanoppi var seter under Rundfloen (gården) mens Søndre Paasanoppi var seter under Grønoset. Alle bygningene er i dag (2020) falt ned og i ferd med å forsvinne, bortsett fra et par løer/fjøs med tak av bølgeblikk.
Historikk
Norsk oversettelse, Svabergtoppen, Helletoppen.
I 1843 solgte Mattis Persen (1798-1862) g.m. Helene Olsdatter ø. Nyhus halvparten av garden Rundfloen til Ole Olsen Sætre. I 1850 solgte han den andre halvparten til Ole Olsen Sætre. Unntatt fra salget var nybyggerstedet Paasanoppi. Planen til Mattis Persen var å opparbeide stedet til bosted. Mattis Persen bodde ikke i Paasanoppi i mer enn 3 år, da han fikk kjøpt tilbake sin del av Rundfloen som han solgte i 1850. I 1859 gir Mattis Persen fra seg sin gardpart inklusive Paasanoppi til Per Mattisen (1834-1901) g.m. Ingeborg Paulsdatter Grambo. Nordre Paasanoppi ble benyttet til seter fra Rundfloen (gården). Nordre Paasanoppi ble på folkemunne kalt Nybakksetra, da Nybakk (Lutnes) leide setra og benyttet den til seterdrift om sommeren.
Rundfloen (gården) ble ryddet og bebygd ca. 1740 av Henrik Mathisen fra Søndre Skjærberget. Allerede fra gardens første år ble Rundflosetra benyttet. Paasaanoppi kom ikke før ca. 1850, men var til gjengjeld en større seter enn Rundflosetra. Seterdrifta opphørte i 1975.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
PR/TVG/TAG . Foto: TAG
