Sinai

(uttale: sinaj) <mp3>Uttale.mp3</mp3>

Hvor

På østsiden av Flena, ca.1 km sør for garden Elgshøa. Stien mellom Hollsetra og Elgshøa(gard) passerer her.

Koordinater og kart

Koordinater: 61.51802º N, 12.24162º Ø (WGS84)

Se på kartet.

Beskrivelse

Et enge der det sto ei tømmerkoie og stall. Navnet kommer av Sina Holmseth som bodde her i denne gamle koia.

Historikk

Kjellmyrkoia der Sina hadde bodd siden 1929 , ble i 1942 flyttet hit og stedet fikk navnet Sinai. Noen hjelpsomme flendøler hjalp Sina med dette, og hun fikk nå gulv i koia si. Mens denne flyttinga pågikk bodde hun under noen graner på den nye tomta. Sina under ei gran, og geitene under en annen. Ettersom stien mellom Hollsetra og Elgshøa(gard) passerte her, ble det litt trafikk forbi. Det var flere som kunne stikke innom, og det vart lettere for Sina med ei skiløype som var oppe det meste av vinteren.

Bjørn Tore Bryn skriver: "Det holdt sikkert bare så vidt å berge livet til seg og geitene i koiene hun fikk tildelt. Folk i grenda var snille og hjelpsomme mot Sina og stakk til henne både mat og klær. Men det rakk ikke så langt, for alt hun fikk delte hun med geitene. Et sengeteppe som vår bestemor sydde til henne, så vi senere henge ved døra inn til stallen der geitene var. Ja, på kalde vinterdager var hun redd for at dyra kunne fryse seg i hjel, og hun kledde på dem klær hun sikkert kunne trenge selv."

Elfinn Rasmussen forteller at - "Når de kom forbi koia til Sina, kunne de møte geitene som var på luftetur ikledd de beste klærne Sina hadde."

Ingrid Eide (født Bryn) har skrevet om Sina, som er beskrevet under Kjellmyrkoia. Og fortellingen fortsetter her - "Sina var blidsleg og pratsom og klaget ikke, og hun hadde bare venner i dalen. Det var den tid at det ofte trengtes hjelp av andre for å klare seg. Og i den vesle grenda Flendalen, trur jeg at jeg kan si at alle ønsket å hjelpe Sina med ett eller annet. Ved denne tida fikk fattigforstanderen i Flendalen overtalt Sina til å ta imot litt penger. Men hun var gavmild og spanderte bort av disse også. Åra går, ryggen blir kroket og det blir verre å klare seg. Hun fløtter nå til Elling i Rundhøa med geitene sine, i 1948."

Sina bor også en kort periode i Bjørdamkoia, hun har med geitene hit også. Inge Bryn forteller at hun plukket løvkjerver til geitene her, og vet også at Magnar (Inges far) var hit med litt høy til henne for å hjelpe til.

Inge husker at de var på besøk hos Sina da hun bodde i Rundhøa. Da lagde Sina "sukkertøy" som de fikk da de kom, - det var brunsukker innrullet i geitmyssmør..- søtt og godt var det. En gang hun ikke hadde noe godt å gi bort, fikk de geitrømme på tallerkene... - det var ikke godt!! Bror Per Bryn husker også dette.

Sina flytter tilbake til broren Elling i Rundhøa, men Elling dør i 1965. Sina er ikke frisk lengre, hun er gammel og trenger pleie. Gamlehjemmet blir hennes neste og siste plass. Hun trives ikke her, og gjør flere "rømningsforsøk". Hun vil til Flendalen igjen, til det ensomme livet hun før hadde levd. Sina døde 16 juli 1969, 80 år gammel.

Bjørn Tore Bryn har skrevet en hyllest til Sina:

Nå morkner koia ved vesle bekken,

og skogen suser sin sørgetone.

For lenge sia ho la bort sekken,

og satte staven ved uthus-døra.

Slik takket Sina

for tid på jorda,

og sterk ho maktet den tunge børa.

Bilde

(Trykk på bildet for å se større versjon)

Mot Sinai 1954. F.v. Helge Hollseter, Harald og Olav Rønes, Inga, Per og Nils Granmo og Erik Hollseter.

Grunnmuren er det eneste som er igjen etter Sinas koie. Foto: Olav Rønes

Reg: Astrid Gløtheim Enger