Forskjell mellom versjoner av «Lisabon»
(→Bilde) |
|||
| (12 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | (uttale: ) | + | (uttale: 'lissabonn) |
| − | + | ||
| + | [[File:Lisabon.mp3]] | ||
==Hvor== | ==Hvor== | ||
| + | Syd for [[Tannåa]] ved [[Tannåneset Søndre]] | ||
==Koordinater og kart== | ==Koordinater og kart== | ||
Koordinater: 61.16124º N, 12.68028º Ø (WGS84) | Koordinater: 61.16124º N, 12.68028º Ø (WGS84) | ||
| − | Se på [http://kart.finn.no/?lng=12.68131&lat=61.16058&zoom= | + | Se på [http://kart.finn.no/?lng=12.68131&lat=61.16058&zoom=15&mapType=normap&markers=12.68028,61.16124,r,Lisabon kartet.] |
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
| + | Nedlagt småbruk. I dag (2020) består eiendommen bare av et stort jorde. | ||
| + | |||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| − | LISABON (også kalt TANNÅNESET | + | LISABON (også kalt TANNÅNESET SØNDRE) |
| − | + | Stedet har fått sitt navn etter første eier som ble kalt Lisa-Morten eller etter hans datter som het Lisbet (Lisa). | |
| + | Dette var opprinnelig ett av de eldste brukene under Galåsen og ble bygd ca. 1760 av Morten Johansen. Garden lå øde noen år og det antas at området etter mange skifter ble kjøpt av det Ankerske Fideikommis. Garden ble taksert i forbindelse med salg av deler av Peder Ankers eiendommer i 1821. Til slutt blir garden solgt til Halvor Embretsen Kolos gift med Kersti Andersdatter fra søndre Lutnes. På grunn av at det var kjølige sommere ved åa, ble ikke avlingene så store som Halvor hadde tenkt, og etter økonomisk mislighold ble garden solgt på auksjon i 1867 til Ole Andersen Lutnes, Per Olsen og Per Paulsen Bustad. I 1914 fikk Martin Sørli fra Langtjernåsen gift med Eline Olsdatter Storbrenna (Jonstø-Kersti var hennes bestemor) kjøpt Lisabon. Mellom 1918 og 1927 fikk Eline og Martin 7 barn derav 5 jenter. Historien forteller at disse jentene hadde mange friere på besøk fra Lutnes og Bustad. Hele familien rømte til Sverige under krigen, men etter 1945 var de bosatt på Lisabon og etter hvert på [[Sørlisætra]]. Til slutt ble alle jentene gift med svensker. De norske ungkarene fikk ikke napp. Etter hvert ble Lisabon benyttet kun som beitemark med utgangspunkt fra [[Sørlisætra]] i [[Borveggen]]. Etter at området var eid av Staten v/ fylkeslandbruksstyret en tid, overtok Trysil kommune området i 1977. | ||
==Bilde== | ==Bilde== | ||
(Trykk på bildet for å se større versjon) | (Trykk på bildet for å se større versjon) | ||
| − | [[Fil: | + | [[Fil:Lisabon.jpg|thumb|left]] TAG |
[[kategori:Lutnes]] | [[kategori:Lutnes]] | ||
| + | [[kategori:Flermoen]] | ||
Nåværende revisjon fra 23. sep. 2021 kl. 07:11
(uttale: 'lissabonn)
Hvor
Syd for Tannåa ved Tannåneset Søndre
Koordinater og kart
Koordinater: 61.16124º N, 12.68028º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Nedlagt småbruk. I dag (2020) består eiendommen bare av et stort jorde.
Historikk
LISABON (også kalt TANNÅNESET SØNDRE)
Stedet har fått sitt navn etter første eier som ble kalt Lisa-Morten eller etter hans datter som het Lisbet (Lisa).
Dette var opprinnelig ett av de eldste brukene under Galåsen og ble bygd ca. 1760 av Morten Johansen. Garden lå øde noen år og det antas at området etter mange skifter ble kjøpt av det Ankerske Fideikommis. Garden ble taksert i forbindelse med salg av deler av Peder Ankers eiendommer i 1821. Til slutt blir garden solgt til Halvor Embretsen Kolos gift med Kersti Andersdatter fra søndre Lutnes. På grunn av at det var kjølige sommere ved åa, ble ikke avlingene så store som Halvor hadde tenkt, og etter økonomisk mislighold ble garden solgt på auksjon i 1867 til Ole Andersen Lutnes, Per Olsen og Per Paulsen Bustad. I 1914 fikk Martin Sørli fra Langtjernåsen gift med Eline Olsdatter Storbrenna (Jonstø-Kersti var hennes bestemor) kjøpt Lisabon. Mellom 1918 og 1927 fikk Eline og Martin 7 barn derav 5 jenter. Historien forteller at disse jentene hadde mange friere på besøk fra Lutnes og Bustad. Hele familien rømte til Sverige under krigen, men etter 1945 var de bosatt på Lisabon og etter hvert på Sørlisætra. Til slutt ble alle jentene gift med svensker. De norske ungkarene fikk ikke napp. Etter hvert ble Lisabon benyttet kun som beitemark med utgangspunkt fra Sørlisætra i Borveggen. Etter at området var eid av Staten v/ fylkeslandbruksstyret en tid, overtok Trysil kommune området i 1977.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
TAG
