Forskjell mellom versjoner av «Storberget (Flendalen)»

Fra Trysilnavn
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
 
(uttale:storbærje )
 
(uttale:storbærje )
 +
 
[[File:Uttale.mp3]]
 
[[File:Uttale.mp3]]
  
Linje 29: Linje 30:
 
Vinteren 1964/65 var første vinteren de ikke "berte" (barket) sagtømmeret. Dette var en lettelse, for det tyngste arbeidet var egentlig "berkjinga" (berkinga). Barken var myk til 0'C, var det minusgrader var den "tungbert" (tungbarket). Ved -10'C kunne barken kaldløpe, da gikk det ganske bra. Da det ble enda kaldere, spekte den fast noe fryktelig. Hvis barken var tykk kunne de bruke øks i rotenden.  
 
Vinteren 1964/65 var første vinteren de ikke "berte" (barket) sagtømmeret. Dette var en lettelse, for det tyngste arbeidet var egentlig "berkjinga" (berkinga). Barken var myk til 0'C, var det minusgrader var den "tungbert" (tungbarket). Ved -10'C kunne barken kaldløpe, da gikk det ganske bra. Da det ble enda kaldere, spekte den fast noe fryktelig. Hvis barken var tykk kunne de bruke øks i rotenden.  
  
Storberget var et fast utfartsmål for skiturer, for beboerne i [[Granåsen(Flendalen)]] og [[Kjernåsgrenda]]. Kåre Enger forteller at da de gikk til Storberget, gikk alltid far Sverre først og trødde veg vestover fra [[Solås]]. Så kom alle gutta og mor Kelfrid etter. Storberget er ganske bratt, så de gikk nordmed berget før de svingte sørover og opp mot toppen. Mor Kelfrid smurte alltid brødskiver i to digre matbokser, som de spiste da de nådde toppen. Da de skulle hjemover var det utforkjøring nedover berget, og det ble stor fart til de kom ned på myra.
+
Storberget var et fast utfartsmål for skiturer, for beboerne i [[Granåsengrenda]] og [[Kjernåsgrenda]]. Kåre Enger forteller at da de gikk til Storberget, gikk alltid far Sverre først og trødde veg vestover fra [[Solås (Flendalen)]]. Så kom alle gutta og mor Kelfrid etter. Storberget er ganske bratt, så de gikk nordmed berget før de svingte sørover og opp mot toppen. Mor Kelfrid smurte alltid brødskiver i to digre matbokser, som de spiste da de nådde toppen. Da de skulle hjemover var det utforkjøring nedover berget, og det ble stor fart til de kom ned på myra.
  
 
==Bilde==
 
==Bilde==

Nåværende revisjon fra 1. nov. 2024 kl. 16:13

(uttale:storbærje )

Hvor

Midt mellom Flendalen og Jordet, mellom Søndre Granåsen og Bjørnåsen.

Koordinater og kart

Koordinater: 61.45914º N, 12.19562º Ø (WGS84)

Se på kartet.

Beskrivelse

Et berg er en brattere ås. Berget er langstrakt og stort, og stort sett bevokst av gran. 860 moh.

Historikk

Storberget har vært kilde til mye tømmerhogging, og inngikk i kjøpet da Flendalen Husbruksskog ble opprettet i 1942.

Det var sommerhogst av tømmer nord på Storberget i 1962, -63, og 64.

Før og under elgjakta høsten 1964, hogg Jorolf Enger og Arne Sigmund Øvergård det aller bratteste øst på Storberget, og sørover. Det blir sør opp for Øverby (Flendalen), - nord/øst i Storberget. Da lå han i Øverby, til hogginga var ferdig rundt 10 februar. Resten av vinteren var det hogging ved Lundsetra (Flendalen).

Før jul, høsten 1965 hogg Arne Sigmund Øvergård sør for bratta, -det var bratt her og... Det var kjøring fra nord på Storberget, og ved Flentorp.

Vinteren 1966/67, var det hogging øst på Storberget, og lengst sør i Holla(Flendalen).

Siste vinteren det var hogging i Storberget(med manuell hogging) 1967/68, var det søndre rådelen som sto for tur. Nå sto hjulkoiene i vegenden ved Kongsbekken, så karene lå her i hvert fall denne siste vinteren. Det var Jon og Olav Hollseter, Per Halvor Frøhaug, og Arne Sigmund Øvergård var med etter nyttår.

Vinteren 1964/65 var første vinteren de ikke "berte" (barket) sagtømmeret. Dette var en lettelse, for det tyngste arbeidet var egentlig "berkjinga" (berkinga). Barken var myk til 0'C, var det minusgrader var den "tungbert" (tungbarket). Ved -10'C kunne barken kaldløpe, da gikk det ganske bra. Da det ble enda kaldere, spekte den fast noe fryktelig. Hvis barken var tykk kunne de bruke øks i rotenden.

Storberget var et fast utfartsmål for skiturer, for beboerne i Granåsengrenda og Kjernåsgrenda. Kåre Enger forteller at da de gikk til Storberget, gikk alltid far Sverre først og trødde veg vestover fra Solås (Flendalen). Så kom alle gutta og mor Kelfrid etter. Storberget er ganske bratt, så de gikk nordmed berget før de svingte sørover og opp mot toppen. Mor Kelfrid smurte alltid brødskiver i to digre matbokser, som de spiste da de nådde toppen. Da de skulle hjemover var det utforkjøring nedover berget, og det ble stor fart til de kom ned på myra.

Bilde

(Trykk på bildet for å se større versjon)

Storberget.jpg



Ingrid Sofie Flenvold på Storberget ca. 1960.


Reg: Astrid Gløtheim Enger