Forskjell mellom versjoner av «Drevja»
| (5 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
(uttale:drevja ) | (uttale:drevja ) | ||
| + | |||
| + | [[File:Drevja.mp3]] | ||
==Hvor== | ==Hvor== | ||
| Linje 6: | Linje 8: | ||
Koordinater: 61.46038º N, 12.39057º Ø (WGS84) | Koordinater: 61.46038º N, 12.39057º Ø (WGS84) | ||
| − | Se på [ | + | Se på [https://kart.finn.no/?lng=12.48323&lat=61.52320&zoom=10&mapType=normap&markers=12.39448,61.46638,r,Drevja%7C12.35904,61.54492,r,Drevja%7C12.33440,61.60869,r,Drevja%7C12.48701,61.41295,r,Drevja%7C12.60417,61.41525,r,Drevja kartet]. |
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
Flere større bekker/åer renner inn i Drevja, nordfra har vi bl.a. [[Midtskogsåa]], [[Kvisla]], [[Munkbetbekken]], [[Bredkjelda (Drevjedalen)]], [[Brennstøtbekken]], [[Sagbekken (Drevjedalen)]], [[Fiskbekken (Drevjedalen)]], [[Smolbekken]] og [[Ljørhollbekken]]. | Flere større bekker/åer renner inn i Drevja, nordfra har vi bl.a. [[Midtskogsåa]], [[Kvisla]], [[Munkbetbekken]], [[Bredkjelda (Drevjedalen)]], [[Brennstøtbekken]], [[Sagbekken (Drevjedalen)]], [[Fiskbekken (Drevjedalen)]], [[Smolbekken]] og [[Ljørhollbekken]]. | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| − | Drevja er rik på ørret, selv om fisken ofte er småladen, kan det fås eksemplarer på flere kilo. Videre finnes ørekyte, og i [[Sjølisjøen]] /[[ | + | Drevja er rik på ørret, selv om fisken ofte er småladen, kan det fås eksemplarer på flere kilo. Videre finnes ørekyte, og i [[Sjølisjøen]] /[[Drevsjøen]] gjedde og lake. Harr er fisket opp til [[Hellfloen]]. Tidligere vokste det mye bjørk og vier langs elvebreddene, men siden beveren innvandret på 1960-tallet, er både den og bjørka for det meste forsvunnet og åa er blitt mindre skjermet for innsyn, fisken har mistet mange skjermede plasser og også næring fra fallende insekter fra trærne. Drevja faller totalt ca 300m fra 800m over havet ved sitt utspring i Sverige til [[Drevjeoset]] ved [[Drevjeneset]] i [[Ljørdalen]]. Åa har få stilleflytende partier, men en del evjer og steiner som gjør at fisken bruker mindre energi. Det har vært spekulasjoner på hvorfor fisken i [[Drevja]] er så småladen. Én teori er at fisken får lite hvile pga. alle strykene, andre mener at det er liten næringstilgang, spesielt i den kaldere delen av året. Det er gjort forsøk som styrker denne teorien. Settes drevjeørreten ut i næringsrikere vann, vokser fisken mye raskere. Det kan også være at årsaken er mer sammensatt. Selv om fisken er småladen, har Drevja vært en attraktiv fiskeelv for både fastboende og tilreisende. Spesielt på 1960-tallet (før massemediaenes tidsalder!) da bilveien ble ferdig opp til [[Drevdalen]], stod det tett med biler langs [[Drevja]] i helgene sommerstid. |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[kategori:Drevjedalen]] | [[kategori:Drevjedalen]] | ||
| + | |||
| + | |||
Reg. Inge Barflod | Reg. Inge Barflod | ||
Nåværende revisjon fra 8. feb. 2024 kl. 09:20
(uttale:drevja )
Hvor
Hovedvassdraget i Drevjedalen.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.46038º N, 12.39057º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Vassdrag som begynner i Äventjønna ca 7 km inne på svensk side nord om grensa. Total lengde er om lag 3 mil. Flere større bekker/åer renner inn i Drevja, nordfra har vi bl.a. Midtskogsåa, Kvisla, Munkbetbekken, Bredkjelda (Drevjedalen), Brennstøtbekken, Sagbekken (Drevjedalen), Fiskbekken (Drevjedalen), Smolbekken og Ljørhollbekken.
Historikk
Drevja er rik på ørret, selv om fisken ofte er småladen, kan det fås eksemplarer på flere kilo. Videre finnes ørekyte, og i Sjølisjøen /Drevsjøen gjedde og lake. Harr er fisket opp til Hellfloen. Tidligere vokste det mye bjørk og vier langs elvebreddene, men siden beveren innvandret på 1960-tallet, er både den og bjørka for det meste forsvunnet og åa er blitt mindre skjermet for innsyn, fisken har mistet mange skjermede plasser og også næring fra fallende insekter fra trærne. Drevja faller totalt ca 300m fra 800m over havet ved sitt utspring i Sverige til Drevjeoset ved Drevjeneset i Ljørdalen. Åa har få stilleflytende partier, men en del evjer og steiner som gjør at fisken bruker mindre energi. Det har vært spekulasjoner på hvorfor fisken i Drevja er så småladen. Én teori er at fisken får lite hvile pga. alle strykene, andre mener at det er liten næringstilgang, spesielt i den kaldere delen av året. Det er gjort forsøk som styrker denne teorien. Settes drevjeørreten ut i næringsrikere vann, vokser fisken mye raskere. Det kan også være at årsaken er mer sammensatt. Selv om fisken er småladen, har Drevja vært en attraktiv fiskeelv for både fastboende og tilreisende. Spesielt på 1960-tallet (før massemediaenes tidsalder!) da bilveien ble ferdig opp til Drevdalen, stod det tett med biler langs Drevja i helgene sommerstid.
Reg. Inge Barflod
