Forskjell mellom versjoner av «Li-koia»
(→Bilde) |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Hvor== | ==Hvor== | ||
| − | Koia sto opp for husene på Li | + | Koia sto opp for husene på Li nå [[Solås (Flendalen)]], nesten oppved landsvegen. |
==Koordinater og kart== | ==Koordinater og kart== | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| − | Martin M. Enger skrev i "Slekta vår" 1987, fra da familien kom flyttende til Flendalen, og skulle begynne som bureisere på [[Engli]]: "Juni 1932 flyttet vi til Granåsen i Flendalen, og begynte som bureisere. Far kjørte landevegen om bygda med flyttelasset. Mens vi andre med Jo-fabro som vegviser skulle buføre om [[ | + | Martin M. Enger skrev i "Slekta vår" 1987, fra da familien kom flyttende til Flendalen, og skulle begynne som bureisere på [[Engli]]: "Juni 1932 flyttet vi til Granåsen i Flendalen, og begynte som bureisere. Far kjørte landevegen om bygda med flyttelasset. Mens vi andre med Jo-fabro som vegviser skulle buføre om [[Rømogammelsætra]], nedover [[Kongsbekkedalen]] og over [[Flena]] ved [[Gravsildret]], og fram til koia ved Li. Der skulle vi bo inntil vi fikk bygd hus. Hele byggearbeidet ble gjennomført på noen få hektiske sommeruker. |
Første årene før det var dyrket opp noen jord, var det problem med foringa til dyra. Det var å "leie" myrslåtter av de gamle garda i Bygda. Det var ikke beste slåttemyrene man fikk tak i, for det skulle de ha sjøl. Det man fikk tak i måtte man slå til halvten. Det vil si at når vi slo et lass høy til oss, så måtte vi slå og hesje et lass til slåtteeieren som leie. Men dette var jo nybyggerens lodd, så her var felles skjebne for alle bureiserne i Granåsen". | Første årene før det var dyrket opp noen jord, var det problem med foringa til dyra. Det var å "leie" myrslåtter av de gamle garda i Bygda. Det var ikke beste slåttemyrene man fikk tak i, for det skulle de ha sjøl. Det man fikk tak i måtte man slå til halvten. Det vil si at når vi slo et lass høy til oss, så måtte vi slå og hesje et lass til slåtteeieren som leie. Men dette var jo nybyggerens lodd, så her var felles skjebne for alle bureiserne i Granåsen". | ||
Nåværende revisjon fra 16. aug. 2023 kl. 16:15
(uttale:li'kåja )
Hvor
Koia sto opp for husene på Li nå Solås (Flendalen), nesten oppved landsvegen.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.46968º N, 12.25666º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Navn på ei opprinnelig skogskoie. Sverre Enger husket at Konrad Damseter lå her under skogsarbeid. Og navnet kom av at den sto ved garden Li. Nå er koietomta "borte", og det er dyrket mark her.
Historikk
Martin M. Enger skrev i "Slekta vår" 1987, fra da familien kom flyttende til Flendalen, og skulle begynne som bureisere på Engli: "Juni 1932 flyttet vi til Granåsen i Flendalen, og begynte som bureisere. Far kjørte landevegen om bygda med flyttelasset. Mens vi andre med Jo-fabro som vegviser skulle buføre om Rømogammelsætra, nedover Kongsbekkedalen og over Flena ved Gravsildret, og fram til koia ved Li. Der skulle vi bo inntil vi fikk bygd hus. Hele byggearbeidet ble gjennomført på noen få hektiske sommeruker.
Første årene før det var dyrket opp noen jord, var det problem med foringa til dyra. Det var å "leie" myrslåtter av de gamle garda i Bygda. Det var ikke beste slåttemyrene man fikk tak i, for det skulle de ha sjøl. Det man fikk tak i måtte man slå til halvten. Det vil si at når vi slo et lass høy til oss, så måtte vi slå og hesje et lass til slåtteeieren som leie. Men dette var jo nybyggerens lodd, så her var felles skjebne for alle bureiserne i Granåsen".
Svanhild og Magnus Lyseggen bodde også her i koia da garden Li ble bygd.
I 1939 var det drift i Granåsen, da ble koia brukt. Jon T. Østby, Kåre T. Engerbakk og Albert Buflod var hoggere. Johan og Egil Lund, og Per Hollseter var kjørkarer. Og Per Blestad var med som løskar for Per Hollseter.
Kelfrid Flenvold husket at det ble spilt til dans her i koia under krigen. Eilert Flenvold spilte munnspill.
Koia ble også brukt litt som baksthus.
I 1965 el. -66, hadde koia "tjent ut", og Gjermund Øvergård og John E. Øvergård saget opp Li-koia til ved.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
Reg: Astrid Gløtheim Enger.
