Forskjell mellom versjoner av «Flendalsvegen»
| (7 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Vegen vart ferdig til [[Lompen]], 2 km sør for Granåsen i 1926. To år senere, i 1928, var det vegforbindelse til [[Kjernåsen]]. Der vart det stopp på vegbygginga en årrekke. | Vegen vart ferdig til [[Lompen]], 2 km sør for Granåsen i 1926. To år senere, i 1928, var det vegforbindelse til [[Kjernåsen]]. Der vart det stopp på vegbygginga en årrekke. | ||
| − | I 1938 vart det satt igang nødsarbeid, og vegen vart videreført til litt sør for [[Solhaug]]. I 1939 var venda fremdeles der, og det var ei midlertidig bru over Flena til Hollsetra, men nå vart det arbeidet videre slik at vegen var ferdig til sørenden av jordet i [[Elgshøa]] rundt 1940. | + | I 1938 vart det satt igang nødsarbeid, og vegen vart videreført til litt sør for [[Solhaug (Flendalen)]]. I 1939 var venda fremdeles der, og det var ei midlertidig bru over [[Flena]] til [[Hollsetra]], men nå vart det arbeidet videre slik at vegen var ferdig til sørenden av jordet i [[Elgshøa]] rundt 1940. |
| − | Først etter 2. verdenskrig vart vegen videreført, og 30.11 1946 vart det søkt om mer bidrag og om at fristen for å fullføre veganlegget ved Elgshøa/Skarli måtte forlenges til 01.12.1947. Trysil Formannskap garanterte for distriktsbidrag og påtok seg tilsynet med det framtidige vedlikehold for bureisingsvegen Elgshøa/Bryn i møte 01.09.51. | + | Først etter 2. verdenskrig vart vegen videreført, og 30.11 1946 vart det søkt om mer bidrag og om at fristen for å fullføre veganlegget ved Elgshøa/[[Skarli (Flendalen)]] måtte forlenges til 01.12.1947. Trysil Formannskap garanterte for distriktsbidrag og påtok seg tilsynet med det framtidige vedlikehold for bureisingsvegen Elgshøa/Bryn i møte 01.09.51. |
I 1954 var neste stopp på [[Rimyra]], og i 1955 vart det veg til [[Bryn (Flendalen)]]. | I 1954 var neste stopp på [[Rimyra]], og i 1955 vart det veg til [[Bryn (Flendalen)]]. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
I 1964 vart både Flendalsvegen og Rabbkjølvegen fylkesveger, men i forbindelse med en omstrukturering av ansvarsforholdet mellom fylket og kommunene, gikk Rabbkjølvegen tilbake til kommunen i 1986. | I 1964 vart både Flendalsvegen og Rabbkjølvegen fylkesveger, men i forbindelse med en omstrukturering av ansvarsforholdet mellom fylket og kommunene, gikk Rabbkjølvegen tilbake til kommunen i 1986. | ||
| − | Brua over [[Flena]] ved [[Åtun]] og vegen til | + | Brua over [[Flena]] ved [[Åtun]] og vegen til [[Hollsetergrenda]], [[Hollstad]] og [[Høgland]] kom i 1953. |
| − | Til Langgård om Flenvold og Øvergård, vart det bygd veg i 1961. | + | Til [[Langgård]] om [[Flenvold]] og Øvergård, vart det bygd veg i 1961. |
Fra krysset ved [[Lund (Flendalen)]] til [[Bakksetra]], vart vegen ferdig i 1963. | Fra krysset ved [[Lund (Flendalen)]] til [[Bakksetra]], vart vegen ferdig i 1963. | ||
| − | Sommeren 1981 bygde oppsitterne i Bakksetra og Borgsetra privat veg over myra, slik at det vart forbindelse til [[ | + | Sommeren 1981 bygde oppsitterne i [[Bakksetra]] og [[Borgsetra]] privat veg over myra, slik at det vart forbindelse til [[Ørsjøsetervegen]]. Denne privatvegen blir benyttet av meieribil, landpostbud, dyrlege og inseminør, foruten av mange fastboende og turister. |
| − | I forbindelse med hytteutbygginga i Bittermarka, vart det anlagt veg over fjellet mellom Bryn og riksveg 26 ved Graff på 1960-tallet. Den var ferdig utbygd i 1968. Denne vegen blir ikke brøytet over fjellet vinterstid. | + | I forbindelse med hytteutbygginga i [[Bittermarka]], vart det anlagt veg over fjellet mellom Bryn og riksveg 26 ved [[Graff]] på 1960-tallet. Den var ferdig utbygd i 1968. Denne vegen blir ikke brøytet over fjellet vinterstid. |
Nåværende revisjon fra 15. okt. 2023 kl. 16:27
(uttale: fLendarsvegen)
Hvor
Nordover Flendalen fra Innbygda til Bryn (Flendalen)
Bittermarkvegen er fortsettelsen videre nordover/vestover
Koordinater og kart
Koordinater: 61.40967º N, 12.25805º Ø (WGS84)
Se på kartet
Beskrivelse
Bilveg
Historikk
Fra Trysilboka: I 1921 vart Flendalsvegen påbegynt i forbindelse med planer om bureising i dalen. Det vart søkt midler etter reglene for bureisings- og seterveger. Som teknisk hjelpemiddel hadde mannskapet stubbebryter og dynamitt, og så vart det brukt hest til gruskjøringa. Vegen vart ellers bygd med handkraft, så det var et møysommelig arbeid.
Vegen vart ferdig til Lompen, 2 km sør for Granåsen i 1926. To år senere, i 1928, var det vegforbindelse til Kjernåsen. Der vart det stopp på vegbygginga en årrekke.
I 1938 vart det satt igang nødsarbeid, og vegen vart videreført til litt sør for Solhaug (Flendalen). I 1939 var venda fremdeles der, og det var ei midlertidig bru over Flena til Hollsetra, men nå vart det arbeidet videre slik at vegen var ferdig til sørenden av jordet i Elgshøa rundt 1940.
Først etter 2. verdenskrig vart vegen videreført, og 30.11 1946 vart det søkt om mer bidrag og om at fristen for å fullføre veganlegget ved Elgshøa/Skarli (Flendalen) måtte forlenges til 01.12.1947. Trysil Formannskap garanterte for distriktsbidrag og påtok seg tilsynet med det framtidige vedlikehold for bureisingsvegen Elgshøa/Bryn i møte 01.09.51.
I 1954 var neste stopp på Rimyra, og i 1955 vart det veg til Bryn (Flendalen).
Rabbkjølvegen vart bygd ferdig til Vonheim i 1937.
I 1964 vart både Flendalsvegen og Rabbkjølvegen fylkesveger, men i forbindelse med en omstrukturering av ansvarsforholdet mellom fylket og kommunene, gikk Rabbkjølvegen tilbake til kommunen i 1986.
Brua over Flena ved Åtun og vegen til Hollsetergrenda, Hollstad og Høgland kom i 1953.
Til Langgård om Flenvold og Øvergård, vart det bygd veg i 1961.
Fra krysset ved Lund (Flendalen) til Bakksetra, vart vegen ferdig i 1963. Sommeren 1981 bygde oppsitterne i Bakksetra og Borgsetra privat veg over myra, slik at det vart forbindelse til Ørsjøsetervegen. Denne privatvegen blir benyttet av meieribil, landpostbud, dyrlege og inseminør, foruten av mange fastboende og turister.
I forbindelse med hytteutbygginga i Bittermarka, vart det anlagt veg over fjellet mellom Bryn og riksveg 26 ved Graff på 1960-tallet. Den var ferdig utbygd i 1968. Denne vegen blir ikke brøytet over fjellet vinterstid.
Reg Vidar Storbæk/Astrid Gløtheim Enger.
