Forskjell mellom versjoner av «Sildpukmyra/Sillputtmyra»
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | (uttale: ) | + | (uttale: 'sillpukmyra) |
| − | + | ||
| + | [[File:Sildpukmyra.mp3]] | ||
==Hvor== | ==Hvor== | ||
| − | Dette er en liten myr som ligger 1.5 km nord for | + | Dette er en liten myr som ligger 1.5 km nord for [[Rundflovegen]] og 900m vest fra [[Nittusvegen]]. |
==Koordinater og kart== | ==Koordinater og kart== | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
| + | Myr er et økosystem der omdanningen av dødt organisk materiale, i hovedsak planterester, går så langsomt at det dannes lag av delvis nedbrutt materiale, torv, med en tykkelse på minst 30 centimeter. Torvdannelsen er en kontinuerlig prosess, fordi nytt dødt organisk materiale stadig blir akkumulert fra myroverflaten. Grensene mot fastmark og vann er som regel skarpe. Myrbegrepet kan også defineres botanisk. Myr er voksested og næringsgrunnlag for bestemte vegetasjonstyper. Myrdannelse foregår i områder der nedbøren er høyere enn fordampningen, slik at det blir overskudd på vann i jordsmonnet. Her i landet startet myrdannelsen like etter siste istid, og de eldste avsetningene er 8000–10 000 år gamle. Myr er kilde til utslipp av klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). CO2 og metan dannes ved nedbryting av organisk materiale. Ved god tilgang på luft produseres det mest CO2. Ved mangel på luft produseres det i tillegg metan. Lystgass produseres ved tilgang på mineralsk nitrogen og delvis mangel på luft. Ved god lufttilgang dannes nitrogendioksid (NO2) og ved svært dårlig lufttilgang dannes nitrogengass (N2) som ikke har noen klimaeffekt. Det blir stadig vanskeligere å fjerne myr til fordel for nydyrking og byggeprosjekter. | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| − | Hadde vi enda visst historikken fra dette navnet som har to varianter,Sildpukmyra ( | + | Hadde vi enda visst historikken fra dette navnet som har to varianter, Sildpukmyra (puken=han vi ikke liker å identifisere oss med) er beskrevet på kart, Sillputtmyra er kilde Karsten Søgaard , Skjærberget. |
| + | |||
| + | Den eldste menneskelige bruken av myrer er fortsatt viktig, i hvert fall i Norge. På myrer kan en plukke bær, helst multe, men på de tørreste stedene også blåbær og tyttebær. Tranebær og skinntryte vokser også på myrer, men det er ikke vanlig å plukke dem i Norge. Tidligere ble utmarka utnyttet på en annen måte enn i dag. Det gikk beitende husdyr på myrene, og det var vanlig å slå myrgras. Ofte samlet en høyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoeuropeiske ordet *mōri. Betydningen av det urindoeuropeiske ordet var hav eller sjø, og ordet er nedarvet i den opprinnelige betydningen i mange språk, norrønt marr, latin mare, og russisk море. | ||
==Bilde== | ==Bilde== | ||
Nåværende revisjon fra 20. mar. 2021 kl. 10:17
(uttale: 'sillpukmyra)
Hvor
Dette er en liten myr som ligger 1.5 km nord for Rundflovegen og 900m vest fra Nittusvegen.
Koordinater og kart
Koordinater:61.08385º N, 12.51840º Ø(WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Myr er et økosystem der omdanningen av dødt organisk materiale, i hovedsak planterester, går så langsomt at det dannes lag av delvis nedbrutt materiale, torv, med en tykkelse på minst 30 centimeter. Torvdannelsen er en kontinuerlig prosess, fordi nytt dødt organisk materiale stadig blir akkumulert fra myroverflaten. Grensene mot fastmark og vann er som regel skarpe. Myrbegrepet kan også defineres botanisk. Myr er voksested og næringsgrunnlag for bestemte vegetasjonstyper. Myrdannelse foregår i områder der nedbøren er høyere enn fordampningen, slik at det blir overskudd på vann i jordsmonnet. Her i landet startet myrdannelsen like etter siste istid, og de eldste avsetningene er 8000–10 000 år gamle. Myr er kilde til utslipp av klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). CO2 og metan dannes ved nedbryting av organisk materiale. Ved god tilgang på luft produseres det mest CO2. Ved mangel på luft produseres det i tillegg metan. Lystgass produseres ved tilgang på mineralsk nitrogen og delvis mangel på luft. Ved god lufttilgang dannes nitrogendioksid (NO2) og ved svært dårlig lufttilgang dannes nitrogengass (N2) som ikke har noen klimaeffekt. Det blir stadig vanskeligere å fjerne myr til fordel for nydyrking og byggeprosjekter.
Historikk
Hadde vi enda visst historikken fra dette navnet som har to varianter, Sildpukmyra (puken=han vi ikke liker å identifisere oss med) er beskrevet på kart, Sillputtmyra er kilde Karsten Søgaard , Skjærberget.
Den eldste menneskelige bruken av myrer er fortsatt viktig, i hvert fall i Norge. På myrer kan en plukke bær, helst multe, men på de tørreste stedene også blåbær og tyttebær. Tranebær og skinntryte vokser også på myrer, men det er ikke vanlig å plukke dem i Norge. Tidligere ble utmarka utnyttet på en annen måte enn i dag. Det gikk beitende husdyr på myrene, og det var vanlig å slå myrgras. Ofte samlet en høyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoeuropeiske ordet *mōri. Betydningen av det urindoeuropeiske ordet var hav eller sjø, og ordet er nedarvet i den opprinnelige betydningen i mange språk, norrønt marr, latin mare, og russisk море.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
