Forskjell mellom versjoner av «Stormyra (Plassen)»
| (5 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Hvor== | ==Hvor== | ||
| + | Ca. 900 m øst vegkryss [[Skjærbergsvegen]]/[[Nittusvegen]]. | ||
==Koordinater og kart== | ==Koordinater og kart== | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
| − | |||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
[[Fil:Stedsnavn.jpg|thumb|left]] | [[Fil:Stedsnavn.jpg|thumb|left]] | ||
| − | |||
[[kategori:Plassen]] | [[kategori:Plassen]] | ||
Nåværende revisjon fra 10. feb. 2024 kl. 11:15
(uttale: 'stormyra)
Hvor
Ca. 900 m øst vegkryss Skjærbergsvegen/Nittusvegen.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.10643º N, 12.51143º Ø (WGS84)
Se på kartet
Beskrivelse
Historikk
Den eldste menneskelige bruken av myrer er fortsatt viktig, i hvert fall i Norge. På myrer kan en plukke bær, helst multe, men på de tørreste stedene også blåbær og tyttebær. Tranebær og skinntryte vokser også på myrer, men det er ikke vanlig å plukke dem i Norge. Tidligere ble utmarka utnyttet på en annen måte enn i dag. Det gikk beitende husdyr på myrene, og det var vanlig å slå myrgras. Ofte samlet en høyet i løer om sommeren, for deretter å kjøre dem hjem til gården på slede om vinteren. Ordet myr kommer fra norrønt mýrr, og er avledet av det urindoeuropeiske ordet *mōri. Betydningen av det urindoeuropeiske ordet var hav eller sjø, og ordet er nedarvet i den opprinnelige betydningen i mange språk, norrønt marr, latin mare, og russisk море.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
