Forskjell mellom versjoner av «Grønoset (gården)»
(→Bilde) |
(→Bilde) |
||
| (13 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | (uttale: ) | + | (uttale: grøn'ose) |
| − | [[File: | + | [[File:Grønoset_gården.mp3]] |
==Hvor== | ==Hvor== | ||
| − | + | Ved FV 26 mellom [[Plassen]] og [[Lutnes]] ca. 5 km. syd butikken på Plassen. | |
==Koordinater og kart== | ==Koordinater og kart== | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
| + | Gården har sitt navn etter oset der [[Storgrøna]] kommer ut i Trysilelva. | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| + | Søsknene Per og Gjertrud sammen med sine ektefeller bygde henholdsvis gardene Grønoset og Rundfloen. Begge søsknene kom fra Søgarn i Galåsen fra slekten Hakarinen. | ||
| + | Per Paulsen s. Galaasen Hakarinen (1695-1762) g.m. Marte Andersdatter n. Galaasen Himainen (????-1778) bygde altså Grønoset ca. 1720, og Henrik Mattisen Skjærberget Tosk (1716-1790) g.m. Gjertrud Paulsdatter s. Galaasen Hakarinen (????- 1746) bygde Rundfloen ca. 1744. | ||
| + | Trysil og Grønoset er første gang nevnt i en beskrivelse fra 1270 av Einar Tambarskjelve, på grunn av at grensen mellom Norge og Sverige antagelig gikk i nærheten av Grønoset. Gården har således et av de eldste navnene i Trysil. | ||
| + | |||
| + | Andre bruker er Paul Persen (1739-1800) sønn av Per Paulsen Galaasen og Marte Andersdatter Himainen. | ||
| + | |||
| + | Tredje bruker er Per Paulsen (sønn) (1778-1829) | ||
| + | |||
| + | Fjerde bruker er Per Persen (sønn) (1807-1873) | ||
| + | |||
| + | Femte bruker er Per Persen (sønn) (1836-1919) – g.m. Marte Eriksdatter Långflon. De hadde ingen barn. | ||
| + | |||
| + | Sjette bruker er Daniel Eriksen Sagnøien (1877-1965) (sønn til søster av femte brukers kone) g.m. Minde Augusta Arnesdatter Skogli (1878-????). | ||
| + | |||
| + | I tillegg til å være faren til Per (syvende bruker nedenfor) er han faren til bl.a. Magnar, Reidar og Dagfinn Grønoset. | ||
| + | |||
| + | Syvende bruker er Per D. Grønoset (1912-2005) | ||
| + | Han er far til Aud Marit Grønoset g.m. Per Lyder Østerhaug. De har barna Berit, Hilde og Per Erik. | ||
| + | |||
| + | I begynnelsen og svært lenge utover drev Grønoset sine rugfall sammen med Rundfloen i den skogen gardene hadde som sameie (nevnt under Rundfloen). | ||
| + | Svært lenge hadde de to gardene seter sammen i Storberget. Den er nå nedlagt, og Grønoset hadde seter litt vest for Rundflosetra (nå kun gammel setervoll). | ||
| + | Grønoset satte senere opp seter i nedre Paasanoppi. | ||
| + | |||
| + | Se også [[Paasanoppi]] og [[Rundfloen (gården)]]. Info er vesentlig hentet fra Trysilboka og kan inneholde feil. | ||
==Bilde== | ==Bilde== | ||
| Linje 20: | Linje 45: | ||
[[kategori:Lutnes]] | [[kategori:Lutnes]] | ||
| + | [[kategori:Plassen]] | ||
TAG | TAG | ||
Nåværende revisjon fra 21. sep. 2024 kl. 14:35
(uttale: grøn'ose)
Hvor
Ved FV 26 mellom Plassen og Lutnes ca. 5 km. syd butikken på Plassen.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.09784º N, 12.55200º Ø (WGS84)
Se på kartet
Beskrivelse
Gården har sitt navn etter oset der Storgrøna kommer ut i Trysilelva.
Historikk
Søsknene Per og Gjertrud sammen med sine ektefeller bygde henholdsvis gardene Grønoset og Rundfloen. Begge søsknene kom fra Søgarn i Galåsen fra slekten Hakarinen. Per Paulsen s. Galaasen Hakarinen (1695-1762) g.m. Marte Andersdatter n. Galaasen Himainen (????-1778) bygde altså Grønoset ca. 1720, og Henrik Mattisen Skjærberget Tosk (1716-1790) g.m. Gjertrud Paulsdatter s. Galaasen Hakarinen (????- 1746) bygde Rundfloen ca. 1744. Trysil og Grønoset er første gang nevnt i en beskrivelse fra 1270 av Einar Tambarskjelve, på grunn av at grensen mellom Norge og Sverige antagelig gikk i nærheten av Grønoset. Gården har således et av de eldste navnene i Trysil.
Andre bruker er Paul Persen (1739-1800) sønn av Per Paulsen Galaasen og Marte Andersdatter Himainen.
Tredje bruker er Per Paulsen (sønn) (1778-1829)
Fjerde bruker er Per Persen (sønn) (1807-1873)
Femte bruker er Per Persen (sønn) (1836-1919) – g.m. Marte Eriksdatter Långflon. De hadde ingen barn.
Sjette bruker er Daniel Eriksen Sagnøien (1877-1965) (sønn til søster av femte brukers kone) g.m. Minde Augusta Arnesdatter Skogli (1878-????).
I tillegg til å være faren til Per (syvende bruker nedenfor) er han faren til bl.a. Magnar, Reidar og Dagfinn Grønoset.
Syvende bruker er Per D. Grønoset (1912-2005) Han er far til Aud Marit Grønoset g.m. Per Lyder Østerhaug. De har barna Berit, Hilde og Per Erik.
I begynnelsen og svært lenge utover drev Grønoset sine rugfall sammen med Rundfloen i den skogen gardene hadde som sameie (nevnt under Rundfloen). Svært lenge hadde de to gardene seter sammen i Storberget. Den er nå nedlagt, og Grønoset hadde seter litt vest for Rundflosetra (nå kun gammel setervoll). Grønoset satte senere opp seter i nedre Paasanoppi.
Se også Paasanoppi og Rundfloen (gården). Info er vesentlig hentet fra Trysilboka og kan inneholde feil.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
TAG
