Forskjell mellom versjoner av «Granbekk-koia (Ljørdalen)»
| (22 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
(uttale: granbekk-koia) | (uttale: granbekk-koia) | ||
| − | + | ||
| + | [[file:granbekkkoia.mp3]] | ||
==Hvor== | ==Hvor== | ||
| − | Vest for [[Ljørdalen]], ved [[Granbekken]] som renner i [[Drevja]] nedafor [[Helløya]] | + | Vest for [[Ljørdalen]], ved [[Granbekken (Drevjedalen)]] som renner i [[Drevja]] nedafor [[Helløya]] |
==Koordinater og kart== | ==Koordinater og kart== | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| − | Koia stod først lenger sør på statsgrunn ved rådelen mellom Statens Skoger og | + | Koia stod først lenger sør på statsgrunn ved rådelen mellom Statens Skoger og [[Skjærholla]]. Den tilhørte Staten, men ble brukt av [[Skjærholla]] til skogsdrift på 1950-tallet. Vinteren 1950 var Inga Beate Nordnes, g. Enberget (f. 1934) kokke for 8 skogsarbeidere her. Martin Bakken (1899-1966) kjørte tømmeret ned på [[Drevja]] med en "gråtass"-traktor. Birger Rustad (1920-1991) var løskar. Resten av mannskapet var Olaf Nordnes (1908-1993), Johannes Torgals (1926-1984), Per Erik Torgals (1923-2006), Rolf Børresen (1920-1972), Gunnar Opseth (1901-1973) og Olaf Bekkevold (1912-1997). De hadde med seg en kalv om høsten som Gunnar Opseth slaktet på stedet. Kjøttet ble saltet ned i kjørrel og lagt i ei kaldkjelde. Av dette måtte 16 år gamle Inga lage mat til 8 mann. |
| − | Den vinteren var det uvanlig mye snø i området. Martin Bakken (1899-1966) gjorde døra i uthuset større for at | + | |
| + | Vegen/skisporet til koia gikk opp langs sørsida av [[Drevja]] til [[Granbekken (Drevjedalen)]], videre opp langs denne, en strekning på ca 8 km. | ||
| + | |||
| + | Koia ble flyttet dit den står nå til en gang før 1954 i følge flyfoto fra 1954. Den ble brukt til Statens Skogers tømmerdrift i området, ihvertfall til vinteren 1960-61, for å huse skogsfolket. Den vinteren var det uvanlig mye snø i området. Martin Bakken (1899-1966) gjorde døra i uthuset større for at "gråtassen" skulle komme inn. Karl Sandvik (1924-199?) var løskar til Martin og i fortvilelse over snømengdene ønsket han at det skulle regne kokende vann i 14 dager! | ||
| + | |||
| + | Skuterleden mellom [[Ljørdalen]] og [[Linnes]] passerer her | ||
==Bilde== | ==Bilde== | ||
| Linje 24: | Linje 30: | ||
[[kategori:Ljørdalen nordvest]] | [[kategori:Ljørdalen nordvest]] | ||
[[kategori:Drevjedalen]] | [[kategori:Drevjedalen]] | ||
| + | [[kategori:Kjærsundåsen]] | ||
| + | [[kategori: Koier i Ljørdalen]] | ||
Reg Vidar Storbæk | Reg Vidar Storbæk | ||
Nåværende revisjon fra 16. mar. 2023 kl. 20:55
(uttale: granbekk-koia)
Hvor
Vest for Ljørdalen, ved Granbekken (Drevjedalen) som renner i Drevja nedafor Helløya
Koordinater og kart
Koordinater: 61.39107º N, 12.54803º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Skogskoie
Historikk
Koia stod først lenger sør på statsgrunn ved rådelen mellom Statens Skoger og Skjærholla. Den tilhørte Staten, men ble brukt av Skjærholla til skogsdrift på 1950-tallet. Vinteren 1950 var Inga Beate Nordnes, g. Enberget (f. 1934) kokke for 8 skogsarbeidere her. Martin Bakken (1899-1966) kjørte tømmeret ned på Drevja med en "gråtass"-traktor. Birger Rustad (1920-1991) var løskar. Resten av mannskapet var Olaf Nordnes (1908-1993), Johannes Torgals (1926-1984), Per Erik Torgals (1923-2006), Rolf Børresen (1920-1972), Gunnar Opseth (1901-1973) og Olaf Bekkevold (1912-1997). De hadde med seg en kalv om høsten som Gunnar Opseth slaktet på stedet. Kjøttet ble saltet ned i kjørrel og lagt i ei kaldkjelde. Av dette måtte 16 år gamle Inga lage mat til 8 mann.
Vegen/skisporet til koia gikk opp langs sørsida av Drevja til Granbekken (Drevjedalen), videre opp langs denne, en strekning på ca 8 km.
Koia ble flyttet dit den står nå til en gang før 1954 i følge flyfoto fra 1954. Den ble brukt til Statens Skogers tømmerdrift i området, ihvertfall til vinteren 1960-61, for å huse skogsfolket. Den vinteren var det uvanlig mye snø i området. Martin Bakken (1899-1966) gjorde døra i uthuset større for at "gråtassen" skulle komme inn. Karl Sandvik (1924-199?) var løskar til Martin og i fortvilelse over snømengdene ønsket han at det skulle regne kokende vann i 14 dager!
Skuterleden mellom Ljørdalen og Linnes passerer her
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
Reg Vidar Storbæk
