Forskjell mellom versjoner av «Teltmoen»
| (4 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| − | Navnet Teltmoen vil tradisjonen sette i forbindelse med noe militært. Ei hæravdeling skal visstnok engang hatt sine telt her, og muligens var det den svenske Kong Erik XIV hær som kvilte her på sin tur til Hamar hvor de brant ned domkirken i 1567 under den nordiske sjuårskrigen. | + | Navnet Teltmoen vil tradisjonen sette i forbindelse med noe militært. Ei hæravdeling skal visstnok engang hatt sine telt her, og muligens var det den svenske Kong Erik XIV hær som kvilte her på sin tur til Hamar hvor de brant ned domkirken i 1567 under den nordiske sjuårskrigen. Det er gjort mye funn av kokstein over et større område her. Funnet er så vidt og stort at det forteller at området ble brukt jevnlig og over lengre tid.Kokstein ble anvendt mens en fortsatt hadde trekar til å koke mat i. Da en ikke kunne sette trekaret på varmen, varmet man opp disse steinene med å ha de i varmen. Den varme steinen ble hatt i vannet i trekaret, når steinen kjølnet ble kjøttet eller fisken hatt opp i vannet. Koksteinen kunne sprekke når en hadde denne opp i vannet og da ble steinen kastet. Delvis ble også slike opphetede steiner brukt til utbrenning av trestammer til båter. Teltmoen har hatt en av de største koksteinsamlinger i Trysil. ''Kilde: Trysilboka bind 1. Flermoen'' |
| − | |||
| − | Det er gjort mye funn av kokstein over et større område her. Funnet er så vidt og stort at det forteller at området ble brukt jevnlig og over lengre tid. | ||
| − | Kokstein ble anvendt mens en fortsatt hadde trekar til å koke mat i. Da en ikke kunne sette trekaret på varmen, varmet man opp disse steinene med å ha de i varmen. Den varme steinen ble hatt i vannet i trekaret, når steinen kjølnet ble kjøttet eller fisken hatt opp i vannet. Koksteinen kunne sprekke når en hadde denne opp i vannet og da ble steinen kastet. | ||
| − | |||
| − | Delvis ble også slike opphetede steiner brukt til utbrenning av trestammer til båter. | ||
| − | Kilde: Trysilboka | ||
| Linje 30: | Linje 24: | ||
| − | Reg. | + | Reg. Kjell Gran |
Nåværende revisjon fra 24. okt. 2018 kl. 19:10
(uttale: ) <mp3>Uttale.mp3</mp3>
Hvor
Koordinater og kart
Koordinater: 61.17668º N, 12.73275º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Eldgammel rasteplass
Historikk
Navnet Teltmoen vil tradisjonen sette i forbindelse med noe militært. Ei hæravdeling skal visstnok engang hatt sine telt her, og muligens var det den svenske Kong Erik XIV hær som kvilte her på sin tur til Hamar hvor de brant ned domkirken i 1567 under den nordiske sjuårskrigen. Det er gjort mye funn av kokstein over et større område her. Funnet er så vidt og stort at det forteller at området ble brukt jevnlig og over lengre tid.Kokstein ble anvendt mens en fortsatt hadde trekar til å koke mat i. Da en ikke kunne sette trekaret på varmen, varmet man opp disse steinene med å ha de i varmen. Den varme steinen ble hatt i vannet i trekaret, når steinen kjølnet ble kjøttet eller fisken hatt opp i vannet. Koksteinen kunne sprekke når en hadde denne opp i vannet og da ble steinen kastet. Delvis ble også slike opphetede steiner brukt til utbrenning av trestammer til båter. Teltmoen har hatt en av de største koksteinsamlinger i Trysil. Kilde: Trysilboka bind 1. Flermoen
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
Reg. Kjell Gran
