Forskjell mellom versjoner av «Langgård»

Fra Trysilnavn
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(11 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
(uttale:langgåL )
 
(uttale:langgåL )
<mp3>Uttale.mp3</mp3>
+
 
 +
[[File:Uttale.mp3]]
  
 
==Hvor==
 
==Hvor==
På østsiden av [[Flena]], ved vegs ende sør for [[Øvergård]] i Flendalen.
+
På østsiden av [[Flena]], ved vegs ende sørover for [[Øvergård(Flendalen)]].
  
 
==Koordinater og kart==
 
==Koordinater og kart==
Linje 12: Linje 13:
  
 
==Beskrivelse==
 
==Beskrivelse==
Et bureisningsbruk i fortsatt drift.
+
Et bureisningsbruk i fortsatt drift. Se Trysilboka https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072408078?page=91
  
 
==Historikk==
 
==Historikk==
 +
Navnet kommer av at bruket ble bygd fra [[Langenget (Langgård-Flendalen)]] og nordover. For på Langenget var det slått allerede, da Langgård ble bygd. Gjermund odlet opp videre nordover fra Langenget, etter at de bygde bruket.
 +
 +
 
Fra Trysilboka: Bureisningsbruket ble planlagt på samme tid som brukene i Granåsen. Gjermund Øvergård kjøpte bureisningsparsellen på 84 daa av kommunens Nes Østre Skog bnr. 6 i 1933. Husene ble bygd ferdig i 1937, og i 1938 flyttet familien hit. Inga og Gjermund fikk med seg 1 ku, 1 geit og 1 sau fra sine hjem i Jordet. Gjermund hadde sterk tilknytning til fødestedet, og de første årene gikk han beint over til Jordet for å handle de viktigste matvarene der. Han bar varene på ryggen både vinter og sommer.  
 
Fra Trysilboka: Bureisningsbruket ble planlagt på samme tid som brukene i Granåsen. Gjermund Øvergård kjøpte bureisningsparsellen på 84 daa av kommunens Nes Østre Skog bnr. 6 i 1933. Husene ble bygd ferdig i 1937, og i 1938 flyttet familien hit. Inga og Gjermund fikk med seg 1 ku, 1 geit og 1 sau fra sine hjem i Jordet. Gjermund hadde sterk tilknytning til fødestedet, og de første årene gikk han beint over til Jordet for å handle de viktigste matvarene der. Han bar varene på ryggen både vinter og sommer.  
 
Som så mange andre nord-tryslinger drev Gjermund i tømmerskogen på vinteren, mens Inga var hjemme og tok seg av barn og gardsbruket.  
 
Som så mange andre nord-tryslinger drev Gjermund i tømmerskogen på vinteren, mens Inga var hjemme og tok seg av barn og gardsbruket.  
Linje 20: Linje 24:
 
I 1971 overtok datteren og svigersønnen, Inger og Hans Gløtheim hjemmelen på eiendommen. Det ble bygd ny driftsbygning samme året, og i 1979 ble våningshuset ombygd og utvidet.  
 
I 1971 overtok datteren og svigersønnen, Inger og Hans Gløtheim hjemmelen på eiendommen. Det ble bygd ny driftsbygning samme året, og i 1979 ble våningshuset ombygd og utvidet.  
  
I 1991 overtok Ingers datter og svigersønn, Solveig og Ola Nymoen bruket. I 2017 overtok sønnen Ole Gjermund Nymoen bruket, og det er fortsatt melkeproduksjon her.  
+
I 1991 overtok Ingers datter og svigersønn, Solveig og Ola Nymoen bruket.  
 +
 
 +
I 2017 overtok sønnen Ole Gjermund Nymoen bruket, og det er fortsatt melkeproduksjon her.
  
 
==Bilde==
 
==Bilde==
 
(Trykk på bildet for å se større versjon)
 
(Trykk på bildet for å se større versjon)
[[Fil:Stedsnavn.jpg|thumb|left]]
+
[[Fil:Langgård.jpg|thumb|left]]
 +
 
 +
 
 +
 
 +
 
 +
 
 +
Langgård midt på 1970-tallet.
  
 
[[kategori:Flendalen]]
 
[[kategori:Flendalen]]
 +
 +
  
 
Reg: Astrid Gløtheim Enger.
 
Reg: Astrid Gløtheim Enger.

Nåværende revisjon fra 8. apr. 2024 kl. 14:26

(uttale:langgåL )

Hvor

På østsiden av Flena, ved vegs ende sørover for Øvergård(Flendalen).

Koordinater og kart

Koordinater: 61.48415º N, 12.23536º Ø (WGS84)

Se på kartet.

Beskrivelse

Et bureisningsbruk i fortsatt drift. Se Trysilboka https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072408078?page=91

Historikk

Navnet kommer av at bruket ble bygd fra Langenget (Langgård-Flendalen) og nordover. For på Langenget var det slått allerede, da Langgård ble bygd. Gjermund odlet opp videre nordover fra Langenget, etter at de bygde bruket.


Fra Trysilboka: Bureisningsbruket ble planlagt på samme tid som brukene i Granåsen. Gjermund Øvergård kjøpte bureisningsparsellen på 84 daa av kommunens Nes Østre Skog bnr. 6 i 1933. Husene ble bygd ferdig i 1937, og i 1938 flyttet familien hit. Inga og Gjermund fikk med seg 1 ku, 1 geit og 1 sau fra sine hjem i Jordet. Gjermund hadde sterk tilknytning til fødestedet, og de første årene gikk han beint over til Jordet for å handle de viktigste matvarene der. Han bar varene på ryggen både vinter og sommer. Som så mange andre nord-tryslinger drev Gjermund i tømmerskogen på vinteren, mens Inga var hjemme og tok seg av barn og gardsbruket.

I 1971 overtok datteren og svigersønnen, Inger og Hans Gløtheim hjemmelen på eiendommen. Det ble bygd ny driftsbygning samme året, og i 1979 ble våningshuset ombygd og utvidet.

I 1991 overtok Ingers datter og svigersønn, Solveig og Ola Nymoen bruket.

I 2017 overtok sønnen Ole Gjermund Nymoen bruket, og det er fortsatt melkeproduksjon her.

Bilde

(Trykk på bildet for å se større versjon)

Langgård.jpg



Langgård midt på 1970-tallet.


Reg: Astrid Gløtheim Enger.