Forskjell mellom versjoner av «Vinnargardgropa»
(Ny side: (uttale: ) <mp3>Uttale.mp3</mp3> ==Hvor== ==Koordinater og kart== Koordinater: 61.08037º N, 12.62735º Ø (WGS84) Se på kartet. ==Beskrivelse== ==Historikk== ==Bilde== (Trykk p...) |
|||
| (12 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | (uttale: ) | + | (uttale: 'vinnargarsgropa) |
| − | + | ||
| + | [[File:Vinnargardgropa.mp3]] | ||
==Hvor== | ==Hvor== | ||
| + | [[Vinnargard]] med gammel grop ligger i enden av [[Bustadvegen]]. | ||
==Koordinater og kart== | ==Koordinater og kart== | ||
Koordinater: 61.08037º N, 12.62735º Ø (WGS84) | Koordinater: 61.08037º N, 12.62735º Ø (WGS84) | ||
| − | Se på kartet. | + | Se på [https://kart.finn.no/?lng=12.62756&lat=61.08038&zoom=19&mapType=normap&markers=12.62735,61.08037,r,Vinnargardgropa kartet.] |
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
| + | |||
| + | Jordkjeller benyttet til langtidslagring av mat. Noenlunde konstant temperatur noen grader over frysepunktet sommer som vinter. Innvendig belysning fantes ikke, slik at det var alltid helt mørkt i disse gropene. | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| + | På 1800-tallet ble poteten en svært viktig næringskilde. Den muliggjorde oppfostring av store familier, og snart skulle potetproduksjonen overgå kornproduksjon. For å kunne lagre poteten, som ble innhøstet kun èn gang pr. år, ble det bygd såkalte potetkjellere eller jordkjellere eller groper. Groper ble betegnelsen på denne type byggverk som en finner hovedsakelig på landsbygda. I disse innretninger gikk temperaturen aldri under frysepunktet uansett hvor kald vinteren kunne være. Temperaturen i gropene om sommeren var også kjølig. Gropene (i Bustad) ble oftest bygd med steinsatte buede takhvelv, slik at taket kunne tåle stor vekt. Taket ble ofte dekket med jord slik at den ikke skulle være så synlig i terrenget. Det antas at denne spesielle byggeskikken ble innført med finneinnvandringen til Sverige og senere de østlige deler av Hedmark (Innlandet fylke). Gropa eller jordkjelleren i Nerivollen er sannsynligvis den eldste i Bustad, og det antas at den ble bygd tidlig på 1800-tallet. | ||
==Bilde== | ==Bilde== | ||
(Trykk på bildet for å se større versjon) | (Trykk på bildet for å se større versjon) | ||
| − | [[Fil: | + | [[Fil:Vinnargard.jpg|thumb|left]] |
| − | + | [[Fil:Vinnargargrop.jpg|thumb|left]] | |
| − | [[kategori:Lutnes]] | + | [[kategori:Lutnes]] TVG/TAG |
Nåværende revisjon fra 23. okt. 2021 kl. 19:29
(uttale: 'vinnargarsgropa)
Hvor
Vinnargard med gammel grop ligger i enden av Bustadvegen.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.08037º N, 12.62735º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Jordkjeller benyttet til langtidslagring av mat. Noenlunde konstant temperatur noen grader over frysepunktet sommer som vinter. Innvendig belysning fantes ikke, slik at det var alltid helt mørkt i disse gropene.
Historikk
På 1800-tallet ble poteten en svært viktig næringskilde. Den muliggjorde oppfostring av store familier, og snart skulle potetproduksjonen overgå kornproduksjon. For å kunne lagre poteten, som ble innhøstet kun èn gang pr. år, ble det bygd såkalte potetkjellere eller jordkjellere eller groper. Groper ble betegnelsen på denne type byggverk som en finner hovedsakelig på landsbygda. I disse innretninger gikk temperaturen aldri under frysepunktet uansett hvor kald vinteren kunne være. Temperaturen i gropene om sommeren var også kjølig. Gropene (i Bustad) ble oftest bygd med steinsatte buede takhvelv, slik at taket kunne tåle stor vekt. Taket ble ofte dekket med jord slik at den ikke skulle være så synlig i terrenget. Det antas at denne spesielle byggeskikken ble innført med finneinnvandringen til Sverige og senere de østlige deler av Hedmark (Innlandet fylke). Gropa eller jordkjelleren i Nerivollen er sannsynligvis den eldste i Bustad, og det antas at den ble bygd tidlig på 1800-tallet.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
TVG/TAG
