Forskjell mellom versjoner av «Hotell Fritt»
(22 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
(uttale:hotell fritt ) | (uttale:hotell fritt ) | ||
− | + | ||
+ | [[File:Uttale.mp3]] | ||
==Hvor== | ==Hvor== | ||
− | Ved [[ | + | Ved [[Midskogsåa]] sør for [[Litlfjellet]], og ca. 10 km nord-østover fra [[Rømonysætra]]. |
==Koordinater og kart== | ==Koordinater og kart== | ||
− | |||
− | Se på kartet | + | Koordinater: 61.63157º N, 12.27509º Ø(WGS84) |
+ | |||
+ | Se på [https://kart.finn.no/?lng=12.26532&lat=61.60081&zoom=12&mapType=normap&markers=12.27509,61.63157,r,Hotell+Fritt%20 kartet] | ||
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
− | " | + | Gammel "hotell"-tomt.. |
==Historikk== | ==Historikk== | ||
+ | "Hotell Fritt"-koia ble bygd i forbindelse med sauegjetinga som foregikk langt nordi Flendalen sist på 1940-tallet, og først på 1950-tallet. Her ble det sluppet sauer fra hele Trysil, som skulle få kose seg i den rike floraen i Skardfjellet. For å avgrense området ble det satt opp gjerder både i nordre og søndre enden. | ||
+ | |||
Magne Tangen, Ivar Bryn, Oddleif Hagen og Hans Gløtheim var gjeterne som hadde oppsyn med dyrene. Første sommeren de gjette, - i 1948, var det ikke noe krypinn her av noe slag. Så de lå innunder en stor stein, både når de hvilte og om natta. Var det "råvær", vart det veldig rått og utrivelig fortalte Magne. Så tanken om å gjøre seg ei bu å krype inn i, ble nok fort brakt på bane... | Magne Tangen, Ivar Bryn, Oddleif Hagen og Hans Gløtheim var gjeterne som hadde oppsyn med dyrene. Første sommeren de gjette, - i 1948, var det ikke noe krypinn her av noe slag. Så de lå innunder en stor stein, både når de hvilte og om natta. Var det "råvær", vart det veldig rått og utrivelig fortalte Magne. Så tanken om å gjøre seg ei bu å krype inn i, ble nok fort brakt på bane... | ||
Sommeren de lå her under denne store steinen, delte de plassen med en kvitkatt. Kvitkatten hadde tilhold i et hull bak på steinen. Hvor stort "kvitkattbolet" var gikk det ikke an å se, men han holdt seg her hele sommeren. Han var en ivrig matjeger i gjeternes matsaker, så de lærte fort å pakke inn maten ordentlig. Hermetikk var gunstig både for oppbevaring og kvitkattplager... | Sommeren de lå her under denne store steinen, delte de plassen med en kvitkatt. Kvitkatten hadde tilhold i et hull bak på steinen. Hvor stort "kvitkattbolet" var gikk det ikke an å se, men han holdt seg her hele sommeren. Han var en ivrig matjeger i gjeternes matsaker, så de lærte fort å pakke inn maten ordentlig. Hermetikk var gunstig både for oppbevaring og kvitkattplager... | ||
− | Ingrid Tangen var usikker på om bua ble bygd høsten 1948, eller om det ikke ble før i 1949. I alle fall bar de materialene hit fra nørdst i Flendalen. Ingrid fortalte at da døra ble fraktet dit blåste det så fælt, så det var ei stri tørn. Ovnen fikk de i | + | Ingrid Tangen var usikker på om bua ble bygd høsten 1948, eller om det ikke ble før i 1949. I alle fall bar de materialene hit fra nørdst i [[Flendalen]]. Ingrid fortalte at da døra ble fraktet dit blåste det så fælt, så det var ei stri tørn. Ovnen fikk de i [[Rømonysætra]]. Første ovnsrøret de hadde var av never... Dette gikk naturlig nok dårlig, så i neste omgang fikk de satt sammen et rør av blikkbokser. Dette fungerte bedre. Det første ordentlige røret kom først i 1967. Da var Ingrid med dit, og hun husket at de monterte nytt rør. |
− | Bua var ei "spissbu", der taket gikk fra bakken og opp i mønet. Ikke veldig romslig, men føltes som et hotell for gjeterne som før bare hadde steinen som krypinn... Derfor ble navnet "Hotell Fritt". De var enige om at det var fint som et hotell, og at den skulle være åpen for alle som ferdedes ute i fjellet. Bua er kalt både [[Tangenbua]], sausankerbua og gjeterbua ved " | + | Bua var ei "spissbu", der taket gikk fra bakken og opp i mønet. Ikke veldig romslig, men føltes som et hotell for gjeterne som før bare hadde steinen som krypinn... Derfor ble navnet "Hotell Fritt". De var enige om at det var fint som et hotell, og at den skulle være åpen for alle som ferdedes ute i fjellet. Bua er kalt både [[Tangenbua]], sausankerbua og gjeterbua ved "Meskogsåa". |
Det var sauegjeting her i 4 år, før de fant ut at beiteområdet nok ble i minste laget for så mange dyr. Og sauer er som andre dyr, - vanedyr, så det var ikke alle som slo seg like lett til ro her på helt ukjente beiteområder. Per Lund hadde ei tikke som var så kjælen og glad i folk, så hun gikk der gjeterne gikk hele sommeren. Ingrid Tangen fortalte at en gang mannen Magne skulle steke seg egg, var plutselig egget borte.. Han lette overalt og kunne ikke skjønne hvor det var blitt av. Etter som han lette, kom han til å se på tikka som sto i nærheten og holdt hodet så merkelig høyt.. Han gikk borttil, for å se hva det var som feilte den. Da fant han att egget som tikka hadde snappet, og ikke greid å svelge. Det lå helt ned mot svelget, så tikka følte det nok ubehagelig og rart. | Det var sauegjeting her i 4 år, før de fant ut at beiteområdet nok ble i minste laget for så mange dyr. Og sauer er som andre dyr, - vanedyr, så det var ikke alle som slo seg like lett til ro her på helt ukjente beiteområder. Per Lund hadde ei tikke som var så kjælen og glad i folk, så hun gikk der gjeterne gikk hele sommeren. Ingrid Tangen fortalte at en gang mannen Magne skulle steke seg egg, var plutselig egget borte.. Han lette overalt og kunne ikke skjønne hvor det var blitt av. Etter som han lette, kom han til å se på tikka som sto i nærheten og holdt hodet så merkelig høyt.. Han gikk borttil, for å se hva det var som feilte den. Da fant han att egget som tikka hadde snappet, og ikke greid å svelge. Det lå helt ned mot svelget, så tikka følte det nok ubehagelig og rart. | ||
Linje 28: | Linje 32: | ||
Sør for bua på andre siden av åa, er det ei grusegg som sauene yndet å hvile og avkjøle seg i. De grov seg "hyller" i grusen, som de lå i. Disse hyllene syntes lenge etter at gjetingen var slutt. | Sør for bua på andre siden av åa, er det ei grusegg som sauene yndet å hvile og avkjøle seg i. De grov seg "hyller" i grusen, som de lå i. Disse hyllene syntes lenge etter at gjetingen var slutt. | ||
− | Etter at gjetingen var et avsluttet kapittel, ble bua brukt som utfartsmål fra Drevdalen. Finn Moen forteller at han overnattet der mange ganger på fiske- og fjellferder. Finn Moen forteller også at det sto ei løe har for lenge sia. Det var fire slåtter her. | + | Etter at gjetingen var et avsluttet kapittel, ble bua brukt som utfartsmål fra Drevdalen. Finn Moen forteller at han overnattet der mange ganger på fiske- og fjellferder. Finn Moen forteller også at det sto ei løe har for lenge sia. Det var fire slåtter her, tilhørende Drevdalsgardene. |
Ettersom tiden gikk forfalt "Hotellet" oppved Midtskogsåa. Det ble nok også tatt litt av kledningen og brukt som bålørkje. Litt usikkert når bua datt ned, men en gang sist på 1970-tallet. | Ettersom tiden gikk forfalt "Hotellet" oppved Midtskogsåa. Det ble nok også tatt litt av kledningen og brukt som bålørkje. Litt usikkert når bua datt ned, men en gang sist på 1970-tallet. | ||
+ | |||
+ | Nå er koia helt borte. Det ligger igjen rester av ovnen og pipa, og steiner som bua sto på. | ||
==Bilde== | ==Bilde== | ||
(Trykk på bildet for å se større versjon) | (Trykk på bildet for å se større versjon) | ||
[[Fil:Hotell Fritt.jpg|thumb|left]] | [[Fil:Hotell Fritt.jpg|thumb|left]] | ||
+ | |||
+ | |||
Linje 49: | Linje 57: | ||
[[Fil:Hotell Fritt2.jpg|thumb|left]] | [[Fil:Hotell Fritt2.jpg|thumb|left]] | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
Linje 58: | Linje 79: | ||
Magne Tangen ved Hotell Fritt ca. 1950. | Magne Tangen ved Hotell Fritt ca. 1950. | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | [[Fil:Hotell Fritt3.jpg|thumb|left]] | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | Olav Nordnes og Hans Gløtheim ved Hotell Fritt. | ||
[[kategori:Flendalen]] | [[kategori:Flendalen]] | ||
+ | [[kategori:Drevjedalen]] | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
Reg: Astrid Gløtheim Enger | Reg: Astrid Gløtheim Enger |
Nåværende revisjon fra 21. okt. 2024 kl. 15:55
(uttale:hotell fritt )
Hvor
Ved Midskogsåa sør for Litlfjellet, og ca. 10 km nord-østover fra Rømonysætra.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.63157º N, 12.27509º Ø(WGS84)
Se på kartet
Beskrivelse
Gammel "hotell"-tomt..
Historikk
"Hotell Fritt"-koia ble bygd i forbindelse med sauegjetinga som foregikk langt nordi Flendalen sist på 1940-tallet, og først på 1950-tallet. Her ble det sluppet sauer fra hele Trysil, som skulle få kose seg i den rike floraen i Skardfjellet. For å avgrense området ble det satt opp gjerder både i nordre og søndre enden.
Magne Tangen, Ivar Bryn, Oddleif Hagen og Hans Gløtheim var gjeterne som hadde oppsyn med dyrene. Første sommeren de gjette, - i 1948, var det ikke noe krypinn her av noe slag. Så de lå innunder en stor stein, både når de hvilte og om natta. Var det "råvær", vart det veldig rått og utrivelig fortalte Magne. Så tanken om å gjøre seg ei bu å krype inn i, ble nok fort brakt på bane...
Sommeren de lå her under denne store steinen, delte de plassen med en kvitkatt. Kvitkatten hadde tilhold i et hull bak på steinen. Hvor stort "kvitkattbolet" var gikk det ikke an å se, men han holdt seg her hele sommeren. Han var en ivrig matjeger i gjeternes matsaker, så de lærte fort å pakke inn maten ordentlig. Hermetikk var gunstig både for oppbevaring og kvitkattplager...
Ingrid Tangen var usikker på om bua ble bygd høsten 1948, eller om det ikke ble før i 1949. I alle fall bar de materialene hit fra nørdst i Flendalen. Ingrid fortalte at da døra ble fraktet dit blåste det så fælt, så det var ei stri tørn. Ovnen fikk de i Rømonysætra. Første ovnsrøret de hadde var av never... Dette gikk naturlig nok dårlig, så i neste omgang fikk de satt sammen et rør av blikkbokser. Dette fungerte bedre. Det første ordentlige røret kom først i 1967. Da var Ingrid med dit, og hun husket at de monterte nytt rør.
Bua var ei "spissbu", der taket gikk fra bakken og opp i mønet. Ikke veldig romslig, men føltes som et hotell for gjeterne som før bare hadde steinen som krypinn... Derfor ble navnet "Hotell Fritt". De var enige om at det var fint som et hotell, og at den skulle være åpen for alle som ferdedes ute i fjellet. Bua er kalt både Tangenbua, sausankerbua og gjeterbua ved "Meskogsåa".
Det var sauegjeting her i 4 år, før de fant ut at beiteområdet nok ble i minste laget for så mange dyr. Og sauer er som andre dyr, - vanedyr, så det var ikke alle som slo seg like lett til ro her på helt ukjente beiteområder. Per Lund hadde ei tikke som var så kjælen og glad i folk, så hun gikk der gjeterne gikk hele sommeren. Ingrid Tangen fortalte at en gang mannen Magne skulle steke seg egg, var plutselig egget borte.. Han lette overalt og kunne ikke skjønne hvor det var blitt av. Etter som han lette, kom han til å se på tikka som sto i nærheten og holdt hodet så merkelig høyt.. Han gikk borttil, for å se hva det var som feilte den. Da fant han att egget som tikka hadde snappet, og ikke greid å svelge. Det lå helt ned mot svelget, så tikka følte det nok ubehagelig og rart.
En annen episode Ingrid Tangen fortalte, var fra en høst like før sankingen skulle begynne. Da merket gjeterne på sauene at uvær nærmet seg.. Det er nok et urinstinkt som fortsatt lever. For å slippe å få dyrene spredt utover hele området, begynte de å dytte dem inn i bua. De greide å få inn 24 stk i den vesle bua....! Det ble igjen ei tikke ute, men hun turte ikke å gå unna alene og holdt seg i nærheten. Gjeterne fikk så vidt presset seg inn i bua sammen med sauene, før uværet nådde til. Det ble lite hvile den natten, men de var veldig fornøyd med at de hindret sauene i å løpe ut.
Sør for bua på andre siden av åa, er det ei grusegg som sauene yndet å hvile og avkjøle seg i. De grov seg "hyller" i grusen, som de lå i. Disse hyllene syntes lenge etter at gjetingen var slutt.
Etter at gjetingen var et avsluttet kapittel, ble bua brukt som utfartsmål fra Drevdalen. Finn Moen forteller at han overnattet der mange ganger på fiske- og fjellferder. Finn Moen forteller også at det sto ei løe har for lenge sia. Det var fire slåtter her, tilhørende Drevdalsgardene.
Ettersom tiden gikk forfalt "Hotellet" oppved Midtskogsåa. Det ble nok også tatt litt av kledningen og brukt som bålørkje. Litt usikkert når bua datt ned, men en gang sist på 1970-tallet.
Nå er koia helt borte. Det ligger igjen rester av ovnen og pipa, og steiner som bua sto på.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
Magne Tangen ved steinen som var "husvære" første sommeren.
Magne Tangen ved Hotell Fritt ca. 1950.
Olav Nordnes og Hans Gløtheim ved Hotell Fritt.
Reg: Astrid Gløtheim Enger