Flendalen

(uttale:fLendaLn )

Hvor

Nordover fra Buflodgrenda, og til fjellene inn mot Engerdal og svenskegrensa. I øst grenser dalen mot Drevjedalen, og i vest mot Jordet og Engerneset.

Koordinater og kart

Koordinater: 61.48537º N, 12.25164º Ø (WGS84)

Se på kartet.

Beskrivelse

En lang, delvis trang dal med spredt bebyggelse.

Det er nok Flena, vassdraget som renner gjennom dalen som er opphavet til navnet Flendalen, for det var gjerne langs vassdragene folk gikk. Ordet "flen" kommer fra gammelnorsk og betyr stygg. Det betyr også rett løp. Flena er på mange steder bratt og stygg, der den går i krok og sving, og friske kast gjennom dalen.

Historikk

Fra Trysilboka - Dalføret langs Flena strekker seg i om lag 3 mil fra Buflod og nordover, til det møter fjellet ved Flenbotninga. I øst avgrenses dalen av Skardfjellet, og i vest av høydedragene med skog og myrkjøler. Oppe på Skardfjellet ligger svære sandsteinsheller med bølgeslagsmerker, og vitner om at det engang har vært et innlandshav her.

Det er i alt vesentlig bjørk- og granskog med rike forekomster av blåbær og multe. I nyere tid har villbring økende utbredelse. Nederst er dalen trang, men den vider seg ut når en har passert Storfallet i Flena. - Og ved Granåsengrenda er dalen 4-5 km bred, før den gradvis blir trangere igjen nordover mot Skardlia.

Arkeologiske undersøkelser i 1984 (ved Egil Mikkelsen) og i 1990-91 (ved Ragnhild Sjurseike) har påvist menneskelige aktiviteter nord i dalen i Skardlia fra 5500 f. Kr., muligens enda tidligere. Det var den flintliknende steinarten "jaspis" som ble tatt ut av fjellet, og brukt til redskap av steinalderfolket. Store mengder med avslag ligger att i jorda, men verken redskap eller spor etter fast bosetting er funnet der. Det er sannsynlig at disse første menneskene her i området har holdt til ved sjøer som Drevsjøen, Engeren, Sennsjøen og Osen. Til Skardlia har de kommet for å lage redskap som de har tatt med seg til bostedene.

At dalen har vært jaktområde fra gammelt av, viser restene etter dyregraver flere steder i dalen, og funn av en spydspiss av jern på Vonheim.

Hele dalen er bygd opp av morener og ra, og store myrkjøler. Det er rikelig med tjern og småbekker med utløp i Flena. Skjeftflena renner fra Flensjøene og ut i Flena ved Flenenga.

Helt fram mot 2. verdenskrig var det rikelig med ørret i Mjølsjøen, småbekkene og Flena, nå er det mer begrensede forekomster. I Flensjøene er det abbor og gjedde.

Fra boka "Å je vet en seter": "Flendalen er en frodig dal - med nok gras og beite, fisk i vatn og vilt i skogen. Det gikk hundrer av år før viddene i Flendalen ble brukt til annet enn jakt og fiske. De første som kom var slåttfolket. Krøtterholdet på de gamle gardene i Trysil økte, og nesten all foring måtte en ta fra skogen. Da ble Flendalen verdifull. Jordbruket gikk ut på å ha så mange dyr som en kunne fø om vinteren. Dess flere krøtter, dess mer kunne en få ut av sommerbeitet.

I Flendalen har de gamle gardene i Øverbygda hatt slåtter vidt og bredt. Etter utslåttene kom setrene, og de nærmeste områdene ble opptatt først - slik som Flenåsen og Flenenga. Senere trakk de seg lengre nordover. I dag er mange av de gamle setrene blitt garder, e.eks. Hollsetra, Bakksetra og Borgsetra. Lang seterveg skremte ingen. Mange garder hadde både 2 og 3 setrer. Først flyttet de til det vi kan kalle vårseter, så bar det gjerne lengre til fjells ved høgsommer, for så å flytte tilbake utpå høsten".

Bilde

(Trykk på bildet for å se større versjon)

Flendalen sett fra toppen av Rundhøa (Fjellknaus ). Foto Olav Rønes

Reg: Astrid Gløtheim Enger