Forskjell mellom versjoner av «Paasanoppi»

Fra Trysilnavn
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(116 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
(uttale: )
+
(uttale: 'påsanoppi)
  
[[File:Uttale.mp3]]
+
[[File:Paasanoppi.mp3]]
  
 
==Hvor==
 
==Hvor==
Nedlagt seter ca. 500 m syd for Rundflosetra og ca. 750 m fra svenskegrensen.
+
Nedlagte setre som ligger under åsen de har fått navn fra. Seterbebyggelsen ligger ca. 500 m syd for [[Rundflosetra]] og ca. 750 m nord for grensen mot Sverige.
  
 
==Koordinater og kart==
 
==Koordinater og kart==
Linje 12: Linje 12:
  
 
==Beskrivelse==
 
==Beskrivelse==
1850-tallet en relativt stor seter med 10 hus oppført på eiendommen. Fjøs, løer, låve, bolighus og andre funksjonelle bygninger på en "moderne" seter. De øverste husene lå nesten toppen av en kolle. Alle bygningene er i dag (2020) falt ned og i ferd med å forsvinne, bortsett fra et par hus med tak av bølgeblikk.
+
Paasanoppi ble bygd ca. 1850. Den nordre setra i Paasanoppi var seter under [[Rundfloen (gården)]] mens den i søndre, [[Grønossetra]] var seter under [[Grønoset]]. Seterstua Nordre Paasanoppi er blitt flyttet og satt opp igjen på [[Lilleby]].
  
 
==Historikk==
 
==Historikk==
Norsk oversettelse, Svabergtoppen, Helletoppen.
+
Norsk oversettelse av Paasanoppi kan være Svabergtoppen eller Helletoppen. Paasanoppi gav navn til seterbebyggelsen som ble oppført under denne åsen.
  
I 1843 solgte Mattis Persen (1798-1862) g.m. Helene Olsdatter ø. Nyhus halvparten av garden Rundfloen til Ole Olsen Sætre. I 1850 solgte han den andre halvparten til Ole Olsen Sætre. Unntatt er nybyggerstedet Paasanoppi. Planen til Mattis Persen var å opparbeide stedet til bosted. Mattis Persen bodde ikke i Paasanoppi i mer enn 3 år, da han får kjøpt tilbake sin del av Rundfloen som han solgte i 1850. I 1859 gir Mattis Persen fra seg sin gardpart inklusive Paasanoppi til Per Mattisen (1834-1901) g.m. Ingeborg Paulsdatter Grambo. Paasanoppi ble benyttet til seter fra Rundfloen.  
+
Nordre Paasanoppi var seter under Rundfloen, som ble utleid til Nybakk.
 +
Søndre Paasanoppi var seter under Grønoset.
  
Rundfloen ble ryddet og bebygd ca. 1740 av Henrik Mathisen fra Søndre Skjærberget. Allerede fra gardens første år ble Rundflosetra anlagt. Paasaanoppi kom ikke før ca. 1850, men var til gjengjeld en større seter enn Rundflosetra.
+
I 1843 solgte Mattis Persen (1798-1862) g.m. Helene Olsdatter ø. Nyhus halvparten av garden Rundfloen til Ole Olsen Sætre. I 1850 solgte han den andre halvparten til Ole Olsen Sætre. Unntatt fra salget var nybyggerstedet Nordre Paasanoppi. Planen til Mattis Persen var å opparbeide stedet til bosted. Mattis Persen bodde ikke på setra mer enn i 3 år, da han fikk kjøpt tilbake sin del av Rundfloen som han solgte i 1850. I 1859 gir Mattis Persen fra seg sin gardpart inklusive Nordre Paasanoppi til Per Mattisen (1834-1901) g.m. Ingeborg Paulsdatter Grambo. Nordre Paasanoppi ble benyttet til seter fra [[Rundfloen (gården)]]. Setra ble på folkemunne kalt for Nybakksetra, da [[Nybakk (Lutnes)]] leide setra og benyttet den til seterdrift.
 +
 
 +
Seterdrifta opphørte i 1975.
  
 
==Bilde==
 
==Bilde==
 
(Trykk på bildet for å se større versjon)
 
(Trykk på bildet for å se større versjon)
[[Fil:Paasanoppi01.jpg|thumb|left]]
+
[[Fil:Paasanoppi05.jpg|thumb|left]][[Fil:Paasanoppi03.jpg|thumb|right]]  
[[Fil:Paasanoppi02.jpg|thumb|center]]
+
[[Fil:Paasanoppi06.jpg|thumb|left]]  
[[Fil:Paasanoppi03.jpg|thumb|left]]
+
[[Fil:Paasanoppi01.jpg|thumb|center]]
[[Fil:Paasanoppi04.jpg|thumb|center]]
+
 
 +
 
 +
[[kategori:Lutnes,finnenavn]]
 +
[[kategori:Lutnes]]
  
[[kategori:Lutnes,finnenavn]] PR/TVG/TAG  .  Foto: TAG
+
PR/TVG/TAG  .  Foto: TAG

Nåværende revisjon fra 27. apr. 2024 kl. 15:20

(uttale: 'påsanoppi)

Hvor

Nedlagte setre som ligger under åsen de har fått navn fra. Seterbebyggelsen ligger ca. 500 m syd for Rundflosetra og ca. 750 m nord for grensen mot Sverige.

Koordinater og kart

Koordinater: 61.05537º N, 12.54911º Ø (WGS84)

Se på kartet.

Beskrivelse

Paasanoppi ble bygd ca. 1850. Den nordre setra i Paasanoppi var seter under Rundfloen (gården) mens den i søndre, Grønossetra var seter under Grønoset. Seterstua på Nordre Paasanoppi er blitt flyttet og satt opp igjen på Lilleby.

Historikk

Norsk oversettelse av Paasanoppi kan være Svabergtoppen eller Helletoppen. Paasanoppi gav navn til seterbebyggelsen som ble oppført under denne åsen.

Nordre Paasanoppi var seter under Rundfloen, som ble utleid til Nybakk. Søndre Paasanoppi var seter under Grønoset.

I 1843 solgte Mattis Persen (1798-1862) g.m. Helene Olsdatter ø. Nyhus halvparten av garden Rundfloen til Ole Olsen Sætre. I 1850 solgte han den andre halvparten til Ole Olsen Sætre. Unntatt fra salget var nybyggerstedet Nordre Paasanoppi. Planen til Mattis Persen var å opparbeide stedet til bosted. Mattis Persen bodde ikke på setra mer enn i 3 år, da han fikk kjøpt tilbake sin del av Rundfloen som han solgte i 1850. I 1859 gir Mattis Persen fra seg sin gardpart inklusive Nordre Paasanoppi til Per Mattisen (1834-1901) g.m. Ingeborg Paulsdatter Grambo. Nordre Paasanoppi ble benyttet til seter fra Rundfloen (gården). Setra ble på folkemunne kalt for Nybakksetra, da Nybakk (Lutnes) leide setra og benyttet den til seterdrift.

Seterdrifta opphørte i 1975.

Bilde

(Trykk på bildet for å se større versjon)

Paasanoppi05.jpg
Paasanoppi03.jpg
Paasanoppi06.jpg
Paasanoppi01.jpg

PR/TVG/TAG . Foto: TAG