Forskjell mellom versjoner av «Sagbenken»

Fra Trysilnavn
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(2 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
  
 
==Hvor==
 
==Hvor==
Lengst sør på Greftåsen i Flendalen, i vegkrysset.  
+
Lengst sør på [[Greftåsen]] i Flendalen, i vegkrysset.  
  
 
==Koordinater og kart==
 
==Koordinater og kart==
Linje 17: Linje 17:
 
   
 
   
 
==Historikk==
 
==Historikk==
Sjølberging har i alle områder av landet vært en nødvendighet, også når det gjelder sagbruk. Flendalen Maskinlag kjøpte utstyr til sagverk først på 1950-tallet. Den gangen ble dette flyttet fra sted til sted for å spare transportkostnader både på tømmer og ferdige materialer. Sagingen foregikk stort sett på våren og utover sommeren. Det fortelles at det ett år ble saget hele 400 kbm tømmer.. I 1964 kjøpte Eilert Flenvold sagverket, og det ble fast installert her på sørkanten av Greftåsskaftet.  
+
Sjølberging har i alle områder av landet vært en nødvendighet, også når det gjelder sagbruk. Flendalen Maskinlag kjøpte utstyr til sagverk først på 1950-tallet. Den gangen ble dette flyttet fra sted til sted for å spare transportkostnader både på tømmer og ferdige materialer. Sagingen foregikk stort sett på våren og utover sommeren. Det fortelles at det ett år ble saget hele 400 kbm tømmer.. I 1964 kjøpte Eilert Flenvold sagverket, og det ble fast installert her på sørkanten av [[Greftåsskaftet]].  
  
 
==Bilde==
 
==Bilde==
Linje 23: Linje 23:
 
[[Fil:Stedsnavn.jpg|thumb|left]]
 
[[Fil:Stedsnavn.jpg|thumb|left]]
  
[[kategori: Sagbenken]]
+
[[kategori: Flendalen]]
  
 
Reg: Astrid Gløtheim Enger/Webjørn Grambo.
 
Reg: Astrid Gløtheim Enger/Webjørn Grambo.

Nåværende revisjon fra 16. jul. 2023 kl. 07:15

(uttale: sag'bænkn)


Hvor

Lengst sør på Greftåsen i Flendalen, i vegkrysset.

Koordinater og kart

Koordinater: 61.47880º N, 12.22228º Ø (WGS84)

Se på kartet

Beskrivelse

Et gammelt sagverk.

Historikk

Sjølberging har i alle områder av landet vært en nødvendighet, også når det gjelder sagbruk. Flendalen Maskinlag kjøpte utstyr til sagverk først på 1950-tallet. Den gangen ble dette flyttet fra sted til sted for å spare transportkostnader både på tømmer og ferdige materialer. Sagingen foregikk stort sett på våren og utover sommeren. Det fortelles at det ett år ble saget hele 400 kbm tømmer.. I 1964 kjøpte Eilert Flenvold sagverket, og det ble fast installert her på sørkanten av Greftåsskaftet.

Bilde

(Trykk på bildet for å se større versjon)

Stedsnavn.jpg

Reg: Astrid Gløtheim Enger/Webjørn Grambo.