Forskjell mellom versjoner av «Sagbenken»
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: (uttale: sag'bænkn) File:Uttale.mp3 ==Hvor== Lengst sør på Greftåsen i Flendalen, i vegkrysset. ==Koordinater og kart== Koordinater: 61.47880º N, 12.22228º Ø (WGS84) Se…) |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Hvor== | ==Hvor== | ||
| − | Lengst sør på Greftåsen i Flendalen, i vegkrysset. | + | Lengst sør på [[Greftåsen]] i Flendalen, i vegkrysset. |
==Koordinater og kart== | ==Koordinater og kart== | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| − | Sjølberging har i alle områder av landet vært en nødvendighet, også når det gjelder sagbruk. Flendalen Maskinlag kjøpte utstyr til sagverk først på 1950-tallet. Den gangen ble dette flyttet fra sted til sted for å spare transportkostnader både på tømmer og ferdige materialer. Sagingen foregikk stort sett på våren og utover sommeren. Det fortelles at det ett år ble saget hele 400 kbm tømmer.. I 1964 kjøpte Eilert | + | Sjølberging har i alle områder av landet vært en nødvendighet, også når det gjelder sagbruk. Flendalen Maskinlag kjøpte utstyr til sagverk først på 1950-tallet. Den gangen ble dette flyttet fra sted til sted for å spare transportkostnader både på tømmer og ferdige materialer. Sagingen foregikk stort sett på våren og utover sommeren. Det fortelles at det ett år ble saget hele 400 kbm tømmer.. I 1964 kjøpte Eilert Flenvold sagverket, og det ble fast installert her på sørkanten av [[Greftåsskaftet]]. |
==Bilde== | ==Bilde== | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
[[Fil:Stedsnavn.jpg|thumb|left]] | [[Fil:Stedsnavn.jpg|thumb|left]] | ||
| − | [[kategori: | + | [[kategori: Flendalen]] |
Reg: Astrid Gløtheim Enger/Webjørn Grambo. | Reg: Astrid Gløtheim Enger/Webjørn Grambo. | ||
Nåværende revisjon fra 16. jul. 2023 kl. 07:15
(uttale: sag'bænkn)
Hvor
Lengst sør på Greftåsen i Flendalen, i vegkrysset.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.47880º N, 12.22228º Ø (WGS84)
Se på kartet
Beskrivelse
Et gammelt sagverk.
Historikk
Sjølberging har i alle områder av landet vært en nødvendighet, også når det gjelder sagbruk. Flendalen Maskinlag kjøpte utstyr til sagverk først på 1950-tallet. Den gangen ble dette flyttet fra sted til sted for å spare transportkostnader både på tømmer og ferdige materialer. Sagingen foregikk stort sett på våren og utover sommeren. Det fortelles at det ett år ble saget hele 400 kbm tømmer.. I 1964 kjøpte Eilert Flenvold sagverket, og det ble fast installert her på sørkanten av Greftåsskaftet.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
Reg: Astrid Gløtheim Enger/Webjørn Grambo.
