Forskjell mellom versjoner av «Bjørdamkoia»
(→Bilde) |
|||
Linje 135: | Linje 135: | ||
Reg: Astrid Gløtheim Enger | Reg: Astrid Gløtheim Enger | ||
− | [[kategori:Koier]] | + | [[kategori:Koier i Flendalen]] |
Revisjonen fra 8. nov. 2021 kl. 09:24
(uttale: bjørdamm'kåja)
Hvor
Mellom Bryn (Flendalen) og Rømonysætra, der Flena og Mjølbekken møtes. Koia er like sør for Bittermarkvegen.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.54848º N, 12.23704º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Skogskoie og stall.
Historikk
Koia ble tømret i 1921 av Per og John Graff. Koia ble beregnet som husrom til fløtere og tømmerhuggere. Hestekarer brukte den også, for det har stått en stall her like ved koia.
Damanlegget ble bygd i 1921-22, for det skulle være drift i nordre Flendalen til og med Skarlia i 1922. Ansvarlig for dammen var Per Løberg Lund, - også kalt Per Tik, -og det var med i alle fall tre karer til.
Bjørdammen var en av tre fløtningsdammer i Flena. Det var en liten settedam vest for Elgshøa, - Viflodammen, og Storflendammen i tillegg.
De som meldte seg inn i NS - Nasjonal Samling, og sto på tyskernes side under krigen fikk navnet "landssvikere". Da oppgjørets time kom, skulle de ha sin straff. En form for å sone straffen her i Trysil, var å bli sendt til skogs på tømmerhogst. Noen av landssvikerne kom til Bjørdamkoia i Flendalen der Brynkara var på skogsarbeide. Magnar Bryn fortalte: "Vi låg i denne koia vinteren 1945-46 da det vart drive tømmer i Fetbakklia. Husbruksskogen var kjøpt 3-4 år før, og det var om å gjøre å hogge mest mulig for å betale skogen. Det var kanskje derfor vi fikk "tømmerhoggerhjelp". Det var for det meste elverumsinger som kom hit. De hadde med seg bevæpnet vakt. Denne var i politiuniform og bar pistol på seg. Men alt gikk fredelig for seg. De hadde med seg bra med mat. De kokte mat i en kobberkjele, husker jeg. Den irret nok, for alle fikk fæl magesjau de første dagene".
Ivar Bryn fortalte: " Det var fire brisker i koia. Far, Magnar og jeg delte den ene, vaktmannen hadde en for seg sjøl, og på de to andre lå de som var beordret hit. Tømmerhogginga vart det vel så som så med, da det var uvant arbeide for de fleste. Dette var et kummerlig sted slik koiene var den gangen. Husker døra var så utett at det var spikret på ei celluloseplate for å dempe trekken. En ung mann fikk personlige vanskeligheter, satt og sturet så han ble tatt ned til bygda igjen. En annen unggutt fra Elverum trekte opp trøya og viste fram store arr på kroppen. Han hadde kjempet ved østfronten. Ellers vart det ikke pratet på hva den enkelte hadde gjort under krigen. Det var både eldre og yngre karer her. Vaktene skulle egentlig være med uti skogen også. Det vart vel ensformig og langsamt, så jeg husker en av dem ga seg med i arbeidet iblant. Året etter var vi på tømmerarbeid i "Russland". Der var det også krigsfanger, men de holdt til i Kjernåsen. De var bare innom koia vår for å kvile, så vi vart ikke kjent med dem".
Ved Bjørdammen ble det bygd ny fløtningsdam i 1948, ........Øwre var sjef under restaureringen. I 1958 overtok Klarälvens Flottningsforening ansvaret for fløtingen i bielvene til Trysilelva. Og etter forslag fra dem, ble Flena nedlagt som fløtningså på et møte i Flena Fellesfløtningsforening 30 mars 1965. Damanlegget ble flyttet til Søre Trysil da fløtingen tok slutt.
Sina Holmseth (se Kjellmyrkoia og Sinai) bodde i koia en liten periode, før hun flyttet tilbake til Rundhøa.
I ettertid var det skogsdrift i Fetbakklia, og da ble koia brukt som husvære. Koia sto åpen, så den ble flittig brukt av jegere og fiskere til langt ut på 1970-tallet. Senere ble den utleid til jegere.
Elfinn Rasmussen forteller at de på Rundhøa, lagret høyet sitt fra engene i området i stallen på Bjørdammen. De bar foret i "svagga" fra engene og til stallen. Og Elfinn hadde ofte jobben med å dra fôret hematt på kjelke.
Den ble utleid på åremål i ca. ti år, fram til den ble påbegynt restaurering i 1990. I 1991 var Jon G. Øvergård og Hans Gløtheim ferdig med restaureringen. Stallen var så dårlig at den ikke var verdt å reparere, den har bare falt ned og ligger der. Det ble oppsatt et nytt uthus med do og skåle.
Nå blir koia på nytt utleid til jegere. Samt at den blir brukt til skikafé noen dager i påsken.
Sommeren 2004 ble koia behandlet mot stokkmaur, etter angrep to somre før. I 2005 ble koia beiset rød, og det ble ryddet og hogd litt skog rundt.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
Inge og Per Bryn ved Bjørdamkoia 1964/65. Eier av bildet: Per Bryn.
Elgjaktlag i Bjørdamkoia sist på 1960-tallet.
F.v. Lappa (Lars Flesjø), Bjarne Bratteggen, Jon Hollseter, Inge Bryn (med ryggen til), Martin Østby og Jan Ellefsen.
Eier av bildet: Per Bryn.
Bjørdamkoia 1995. Foto: Astrid Gløtheim Enger.
Bjørdamkoia 2007. Foto: Astrid Gløtheim Enger.
Reg: Astrid Gløtheim Enger