Forskjell mellom versjoner av «Saustrupen gruve 3»
(→Hvor) |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
| + | Gruve 3 (på nord-vest siden av Storgrøna): Består av et ca. 3 m dypt konisk pyramideformet hull med diameter øverst ca. 2,50 m. Beliggenhet er skrått over Storgrøna fra gruve 1 og 2 ca. 30 m inn på land på andre siden. | ||
| + | |||
| + | De første notater om gruvedriften er fra 1796, hvor presten Axel Christian Smith uttrykte sin optimisme overfor amtmann Pentz og håpet at tryslingene ville få et bedre liv etter at gruvedriften var kommet i gang. Dette skyldes det kobberkis funn som Halvor Olsen Mellum oppdaget i 1796. Det gikk ikke etter planen. Hele 37 år skulle gå før planene ble tatt opp igjen. I Trysilboka er det nevnt at i 1828 var det Per Paulsen Grønoset som fikk kredit for kiselfunnet ved Storgrøna. Det ble konstatert at malminnholdet var meget høyt, men forekomstene små. | ||
| + | |||
| + | I år 1884 ble forekomsten undersøkt av svensken Carl Moberg fra Rörbäcksnäs på 3 steder på nytt, men forekomsten ble ikke funnet drivverdig da malmprosenten var altfor lav. Denne rapporten er sannsynligvis skrevet i den hensikt å markedsføre gruva positivt i forbindelse med et mulig salg. Videre ville det ha oppstått unormalt høye kostnader med transport fra gruvene til Elverum som var nærmeste jernbanestasjon. En måtte ha bygd veg på østsiden av elva helt ned til brua ved Lutufallet. Ved undersøkelser ble det avdekket følgende mineraler: Cu, Zn, Pb, Fe sulfider, As, Sb, Bi, Sn. Forekomstens viktighet ble ikke vurdert av bergmesteren. | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
Revisjonen fra 4. jun. 2021 kl. 18:58
(uttale: )
Hvor
Saustrupen gruver ligger ved Østaflovegen mellom Grønvold (Lutnes) og Fossvang ca. 5,4 km fra Lutufallet kraftstasjon. Gruve 1 og 2 ligger på østsiden av Storgrøna, mens gruve 3 ligger på vestsiden.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.10257º N, 12.56008º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Gruve 3 (på nord-vest siden av Storgrøna): Består av et ca. 3 m dypt konisk pyramideformet hull med diameter øverst ca. 2,50 m. Beliggenhet er skrått over Storgrøna fra gruve 1 og 2 ca. 30 m inn på land på andre siden.
De første notater om gruvedriften er fra 1796, hvor presten Axel Christian Smith uttrykte sin optimisme overfor amtmann Pentz og håpet at tryslingene ville få et bedre liv etter at gruvedriften var kommet i gang. Dette skyldes det kobberkis funn som Halvor Olsen Mellum oppdaget i 1796. Det gikk ikke etter planen. Hele 37 år skulle gå før planene ble tatt opp igjen. I Trysilboka er det nevnt at i 1828 var det Per Paulsen Grønoset som fikk kredit for kiselfunnet ved Storgrøna. Det ble konstatert at malminnholdet var meget høyt, men forekomstene små.
I år 1884 ble forekomsten undersøkt av svensken Carl Moberg fra Rörbäcksnäs på 3 steder på nytt, men forekomsten ble ikke funnet drivverdig da malmprosenten var altfor lav. Denne rapporten er sannsynligvis skrevet i den hensikt å markedsføre gruva positivt i forbindelse med et mulig salg. Videre ville det ha oppstått unormalt høye kostnader med transport fra gruvene til Elverum som var nærmeste jernbanestasjon. En måtte ha bygd veg på østsiden av elva helt ned til brua ved Lutufallet. Ved undersøkelser ble det avdekket følgende mineraler: Cu, Zn, Pb, Fe sulfider, As, Sb, Bi, Sn. Forekomstens viktighet ble ikke vurdert av bergmesteren.
Historikk
Gruve 3 (på nord-vest siden av Storgrøna): Består av et ca. 3 m dypt konisk pyramideformet hull med diameter øverst ca. 2,50 m. Beliggenhet er skrått over Storgrøna fra gruve 1 og 2 ca. 30 m inn på land på andre siden.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
