Forskjell mellom versjoner av «Saustrupen gruve 1»
(→Bilde) |
|||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| − | |||
| − | |||
Gruve 2 (den nærmest [[Storgrøna]]): | Gruve 2 (den nærmest [[Storgrøna]]): | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
De første notater om gruvedriften er fra 1796, hvor presten Axel Christian Smith uttrykte sin optimisme overfor amtmann Pentz og håpet at tryslingene ville få et bedre liv etter at gruvedriften var kommet i gang. Dette skyldes det kobberkis funn som Halvor Olsen Mellum oppdaget i 1796. Det gikk ikke etter planen. Hele 37 år skulle gå før planene ble tatt opp igjen. I Trysilboka er det nevnt at i 1828 var det Per Paulsen Grønoset som fikk kredit for kiselfunnet ved [[Storgrøna]]. Det ble konstatert at malminnholdet var meget høyt, men forekomstene små. | De første notater om gruvedriften er fra 1796, hvor presten Axel Christian Smith uttrykte sin optimisme overfor amtmann Pentz og håpet at tryslingene ville få et bedre liv etter at gruvedriften var kommet i gang. Dette skyldes det kobberkis funn som Halvor Olsen Mellum oppdaget i 1796. Det gikk ikke etter planen. Hele 37 år skulle gå før planene ble tatt opp igjen. I Trysilboka er det nevnt at i 1828 var det Per Paulsen Grønoset som fikk kredit for kiselfunnet ved [[Storgrøna]]. Det ble konstatert at malminnholdet var meget høyt, men forekomstene små. | ||
| − | + | I år 1884 ble forekomsten undersøkt av svensken Carl Moberg fra Rörbäcksnäs på 3 steder på nytt, men forekomsten ble ikke funnet drivverdig da malmprosenten var altfor lav. Denne rapporten er sannsynligvis skrevet i den hensikt å markedsføre gruva positivt i forbindelse med et mulig salg. | |
| − | I år 1884 ble forekomsten undersøkt av svensken Carl | ||
Videre ville det ha oppstått unormalt høye kostnader med transport fra gruvene til Elverum som var nærmeste jernbanestasjon. En måtte ha bygd veg på østsiden av elva helt ned til brua ved [[Lutufallet]]. | Videre ville det ha oppstått unormalt høye kostnader med transport fra gruvene til Elverum som var nærmeste jernbanestasjon. En måtte ha bygd veg på østsiden av elva helt ned til brua ved [[Lutufallet]]. | ||
Ved undersøkelser ble det avdekket følgende mineraler: Cu, Zn, Pb, Fe sulfider, As, Sb, Bi, Sn. | Ved undersøkelser ble det avdekket følgende mineraler: Cu, Zn, Pb, Fe sulfider, As, Sb, Bi, Sn. | ||
Revisjonen fra 4. jun. 2021 kl. 18:43
(uttale: 'sôstrupen gruver)
Hvor
Saustrupen gruver ligger ved Østaflovegen mellom Grønvold (Lutnes) og Fossvang ca. 5,4 km fra Lutufallet kraftstasjon.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.10228º N, 12.56124º Ø (WGS84) (østre gruve)
Se på kartet.
Beskrivelse
Mellom Grønvold og Fossvang på sør-østsiden av Storgrøna ca. 20 m fra Østaflovegen finnes det i dag to gruver, og på nord-vestlandet ligger det et menneskeskapt hull ca. 2-3 meter dypt ca. 30 meter inn på land. Disse er i Malmdatabasen kalt Storgrøna Forekomstområde 428-001. Gruvene kalles på folkemunne for Saustrupen, som er det gamle gårdsnavnet på Grønvold (Lutnes) (Saustrupen).
Historikk
Gruve 2 (den nærmest Storgrøna):
De første notater om gruvedriften er fra 1796, hvor presten Axel Christian Smith uttrykte sin optimisme overfor amtmann Pentz og håpet at tryslingene ville få et bedre liv etter at gruvedriften var kommet i gang. Dette skyldes det kobberkis funn som Halvor Olsen Mellum oppdaget i 1796. Det gikk ikke etter planen. Hele 37 år skulle gå før planene ble tatt opp igjen. I Trysilboka er det nevnt at i 1828 var det Per Paulsen Grønoset som fikk kredit for kiselfunnet ved Storgrøna. Det ble konstatert at malminnholdet var meget høyt, men forekomstene små. I år 1884 ble forekomsten undersøkt av svensken Carl Moberg fra Rörbäcksnäs på 3 steder på nytt, men forekomsten ble ikke funnet drivverdig da malmprosenten var altfor lav. Denne rapporten er sannsynligvis skrevet i den hensikt å markedsføre gruva positivt i forbindelse med et mulig salg. Videre ville det ha oppstått unormalt høye kostnader med transport fra gruvene til Elverum som var nærmeste jernbanestasjon. En måtte ha bygd veg på østsiden av elva helt ned til brua ved Lutufallet. Ved undersøkelser ble det avdekket følgende mineraler: Cu, Zn, Pb, Fe sulfider, As, Sb, Bi, Sn. Forekomstens viktighet ble ikke vurdert av bergmesteren.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
