Forskjell mellom versjoner av «Jordgroper i Bustad»
| (46 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | (uttale: ) | + | (uttale: 'joLgropene i 'busta) |
| − | + | ||
| + | [[File:Jordgropene_Bustad.mp3]] | ||
==Hvor== | ==Hvor== | ||
| + | I [[Bustad]] nord-øst for [[Lutnes]] | ||
==Koordinater og kart== | ==Koordinater og kart== | ||
Koordinater: X.XXX N, X.XXX Ø (WGS84) | Koordinater: X.XXX N, X.XXX Ø (WGS84) | ||
| − | Se på [https://kart.finn.no/?lng=12.63923&lat=61.08000&zoom=15&mapType=normap&markers=12.62759,61.08184,r, | + | Se på [https://kart.finn.no/?lng=12.63923&lat=61.08000&zoom=15&mapType=normap&markers=12.62759,61.08184,r,Oppivollengropa%7C12.62735,61.08037,r,Vinnargardgropa%7C12.63075,61.08071,r,Brennagropa%7C12.64086,61.08300,r,Oksfallgropa%7C12.64507,61.07849,r,Holtgropa%7C12.62740,61.07897,r,Nerivollengropa%7C12.63208,61.07584,r,Mattisgropa1%7C12.63131,61.07551,r,Mattisgropa2%7C12.62614,61.08044,r,Danielsgropa%7C12.63193,61.08058,r,Åsengropa kartet]. |
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
| + | Jordgroper på eksisterende og nedlagte gårder og setrer i Bustad i forskjellige forfatning efter en forgangen tid. | ||
| + | [[Danielsgropa]] [[Mattisgropa2]] [[Mattisgropa1]] [[Nerivollgropa]] [[Holtetgropa]] [[Oksfallgropa]] [[Brennagropa]] | ||
| + | [[Oppivollengropa]] [[Vinnargardgropa]] [[Åsengropa]] | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| + | På 1800-tallet ble poteten en svært viktig næringskilde. Den muliggjorde oppfostring av store familier, og snart skulle potetproduksjonen overgå kornproduksjon. For å kunne lagre poteten, som ble innhøstet kun èn gang pr. år, ble det bygd såkalte potetkjellere eller jordkjellere eller groper. Groper ble betegnelsen på denne type byggverk som en finner hovedsakelig på landsbygda. I disse innretninger gikk temperaturen aldri under frysepunktet uansett hvor kald vinteren kunne være. Temperaturen i gropene om sommeren var også kjølig. | ||
| + | Gropene (i Bustad) ble oftest bygd med steinsatte buede takhvelv, slik at taket kunne tåle stor vekt. Taket ble ofte dekket med jord slik at den ikke skulle være så synlig i terrenget. Det antas at denne spesielle byggeskikken ble innført med finneinnvandringen til Sverige og senere de østlige deler av Hedmark (Innlandet fylke). | ||
| + | Gropa eller jordkjelleren i [[Nerivollen]] er sannsynligvis den eldste i Bustad, og det antas at den ble bygd tidlig på 1800-tallet. | ||
==Bilde== | ==Bilde== | ||
Nåværende revisjon fra 24. mar. 2021 kl. 12:30
(uttale: 'joLgropene i 'busta)
Hvor
Koordinater og kart
Koordinater: X.XXX N, X.XXX Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Jordgroper på eksisterende og nedlagte gårder og setrer i Bustad i forskjellige forfatning efter en forgangen tid. Danielsgropa Mattisgropa2 Mattisgropa1 Nerivollgropa Holtetgropa Oksfallgropa Brennagropa Oppivollengropa Vinnargardgropa Åsengropa
Historikk
På 1800-tallet ble poteten en svært viktig næringskilde. Den muliggjorde oppfostring av store familier, og snart skulle potetproduksjonen overgå kornproduksjon. For å kunne lagre poteten, som ble innhøstet kun èn gang pr. år, ble det bygd såkalte potetkjellere eller jordkjellere eller groper. Groper ble betegnelsen på denne type byggverk som en finner hovedsakelig på landsbygda. I disse innretninger gikk temperaturen aldri under frysepunktet uansett hvor kald vinteren kunne være. Temperaturen i gropene om sommeren var også kjølig. Gropene (i Bustad) ble oftest bygd med steinsatte buede takhvelv, slik at taket kunne tåle stor vekt. Taket ble ofte dekket med jord slik at den ikke skulle være så synlig i terrenget. Det antas at denne spesielle byggeskikken ble innført med finneinnvandringen til Sverige og senere de østlige deler av Hedmark (Innlandet fylke). Gropa eller jordkjelleren i Nerivollen er sannsynligvis den eldste i Bustad, og det antas at den ble bygd tidlig på 1800-tallet.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
