Forskjell mellom versjoner av «Nerivollgropa»
(→Hvor) |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | (uttale: ) | + | (uttale: 'neriv^llgropa) |
| − | [[File: | + | [[File:Nerivollgropa.mp3]] |
==Hvor== | ==Hvor== | ||
| − | [[Nerivollen]] ligger | + | [[Nerivollen]] ligger vest i [[Bustad]] og er den eldste gården i grenda. |
==Koordinater og kart== | ==Koordinater og kart== | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
| − | |||
Jordkjeller benyttet til langtidslagring av mat. Noenlunde konstant temperatur noen grader over frysepunktet sommer som vinter. Innvendig belysning fantes ikke, slik at det var alltid helt mørkt i disse gropene. | Jordkjeller benyttet til langtidslagring av mat. Noenlunde konstant temperatur noen grader over frysepunktet sommer som vinter. Innvendig belysning fantes ikke, slik at det var alltid helt mørkt i disse gropene. | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| − | På 1800-tallet ble poteten en svært viktig næringskilde. Den muliggjorde oppfostring av store familier, og snart skulle potetproduksjonen overgå kornproduksjon. For å kunne lagre poteten, som ble innhøstet kun èn gang pr. år, ble det bygd såkalte potetkjellere eller jordkjellere eller groper. Groper ble betegnelsen på denne type byggverk som en finner hovedsakelig på landsbygda. I disse innretninger gikk temperaturen aldri under frysepunktet uansett hvor kald vinteren kunne være. Temperaturen i gropene om sommeren var også kjølig. Gropene (i Bustad) ble oftest bygd med steinsatte buede takhvelv, slik at taket kunne tåle stor vekt. Taket ble ofte dekket med jord slik at den ikke skulle være så synlig i terrenget. Det antas at denne spesielle byggeskikken ble innført med finneinnvandringen til Sverige og senere de østlige deler av Hedmark (Innlandet fylke). Gropa eller jordkjelleren i Nerivollen er sannsynligvis den eldste i Bustad, og det antas at den ble bygd tidlig på 1800-tallet. | + | På 1800-tallet ble poteten en svært viktig næringskilde. Den muliggjorde oppfostring av store familier, og snart skulle potetproduksjonen overgå kornproduksjon. For å kunne lagre poteten, som ble innhøstet kun èn gang pr. år, ble det bygd såkalte potetkjellere eller jordkjellere eller groper. Groper ble betegnelsen på denne type byggverk som en finner hovedsakelig på landsbygda. I disse innretninger gikk temperaturen aldri under frysepunktet uansett hvor kald vinteren kunne være. Temperaturen i gropene om sommeren var også kjølig. Gropene (i [[Bustad]]) ble oftest bygd med steinsatte buede takhvelv, slik at taket kunne tåle stor vekt. Taket ble ofte dekket med jord slik at den ikke skulle være så synlig i terrenget. Det antas at denne spesielle byggeskikken ble innført med finneinnvandringen til Sverige og senere de østlige deler av Hedmark (Innlandet fylke). Gropa eller jordkjelleren i [[Nerivollen]] er sannsynligvis den eldste i Bustad, og det antas at den ble bygd tidlig på 1800-tallet. |
==Bilde== | ==Bilde== | ||
Nåværende revisjon fra 14. mar. 2021 kl. 20:30
(uttale: 'neriv^llgropa)
Hvor
Nerivollen ligger vest i Bustad og er den eldste gården i grenda.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.07897º N, 12.62740º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Jordkjeller benyttet til langtidslagring av mat. Noenlunde konstant temperatur noen grader over frysepunktet sommer som vinter. Innvendig belysning fantes ikke, slik at det var alltid helt mørkt i disse gropene.
Historikk
På 1800-tallet ble poteten en svært viktig næringskilde. Den muliggjorde oppfostring av store familier, og snart skulle potetproduksjonen overgå kornproduksjon. For å kunne lagre poteten, som ble innhøstet kun èn gang pr. år, ble det bygd såkalte potetkjellere eller jordkjellere eller groper. Groper ble betegnelsen på denne type byggverk som en finner hovedsakelig på landsbygda. I disse innretninger gikk temperaturen aldri under frysepunktet uansett hvor kald vinteren kunne være. Temperaturen i gropene om sommeren var også kjølig. Gropene (i Bustad) ble oftest bygd med steinsatte buede takhvelv, slik at taket kunne tåle stor vekt. Taket ble ofte dekket med jord slik at den ikke skulle være så synlig i terrenget. Det antas at denne spesielle byggeskikken ble innført med finneinnvandringen til Sverige og senere de østlige deler av Hedmark (Innlandet fylke). Gropa eller jordkjelleren i Nerivollen er sannsynligvis den eldste i Bustad, og det antas at den ble bygd tidlig på 1800-tallet.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
TVG/TAG
