Forskjell mellom versjoner av «St. Olavs tjern»
Hopp til navigering
Hopp til søk
| (8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | (uttale: | + | (uttale:sanktolavs-kjønna) |
| − | <mp3> | + | <mp3>St olavs tjern.mp3</mp3> |
==Hvor== | ==Hvor== | ||
| − | Oppe på Trysilfjellet, mellom Bygdekanken og Vardhøa | + | Oppe på Trysilfjellet, mellom Bygdekanken og Vardhøa. 994 m.o.h. |
==Koordinater og kart== | ==Koordinater og kart== | ||
| − | Koordinater: | + | Koordinater: 61.31009º N, 12.18840º Ø (WGS84) |
| − | Se på kartet. | + | Se på [http://kart.finn.no/?lng=12.19669&lat=61.30891&zoom=14&mapType=normap&markers=12.18785,61.31050,r,St.+Olavs+tjern kartet.] |
==Beskrivelse== | ==Beskrivelse== | ||
| + | En "gryte" i fjellet. Under snøsmeltinga og i regnfulle somre er det vann her. I tørrsomre er det uttørret. | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| + | Navnet tilsier at det har noe med pilgrimsvandrere å gjøre. Noen av stiene i nærheten av tjernet kalles "Munkeveiene". I forhold til de mer kjente pilgrimsveier gjennom Trysil ligger tjernet utenfor "alfarvei", men kanskje pilgrimene brukte tjernet som helsekilde eller offerkilde. At selveste Hellig-Olav skal ha forvillet seg hit, er vel lite trolig. Se Trysilboka bind 4, første halvbind, side 418-419. | ||
==Bilde== | ==Bilde== | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
[[kategori:Innbygda]] | [[kategori:Innbygda]] | ||
| + | [[kategori:Trysilfjellet]] | ||
Nåværende revisjon fra 15. mar. 2020 kl. 07:15
(uttale:sanktolavs-kjønna) <mp3>St olavs tjern.mp3</mp3>
Hvor
Oppe på Trysilfjellet, mellom Bygdekanken og Vardhøa. 994 m.o.h.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.31009º N, 12.18840º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
En "gryte" i fjellet. Under snøsmeltinga og i regnfulle somre er det vann her. I tørrsomre er det uttørret.
Historikk
Navnet tilsier at det har noe med pilgrimsvandrere å gjøre. Noen av stiene i nærheten av tjernet kalles "Munkeveiene". I forhold til de mer kjente pilgrimsveier gjennom Trysil ligger tjernet utenfor "alfarvei", men kanskje pilgrimene brukte tjernet som helsekilde eller offerkilde. At selveste Hellig-Olav skal ha forvillet seg hit, er vel lite trolig. Se Trysilboka bind 4, første halvbind, side 418-419.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
