Forskjell mellom versjoner av «Saga i Lutuaå (Kvennfoss)»
(→Bilde) |
|||
Linje 34: | Linje 34: | ||
[[kategori:Lutnes]] | [[kategori:Lutnes]] | ||
+ | |||
+ | Reg:MOL |
Revisjonen fra 7. mai 2018 kl. 18:08
(uttale: ) <mp3>Uttale.mp3</mp3>
Hvor
Saga lå der FV 567 krysser Lutuåa ved Kvennfoss.
Koordinater og kart
Koordinater: 61.06353º N, 12.60594º Ø (WGS84)
Se på kartet.
Beskrivelse
Det lå både oppgangsag og kvenn i Lutuåa vwd Kvennfoss. Det er ingen klare spor igjen i åa etter verken kvenn eller sag. Dette skyldes mest sannsynelig fløtingen og at dam og eventuelle stabbsteiner er sprengt vekk for å lette fløternes arbeid.
Historikk
TB 1s. 43:”I 1819 hadde nordre og søndre Lutnæs sag i Lakskjønnbekken ved Rundfloen sammen med Rundfloen og Grønoset., men i 1830 åra går Lutnesinga sammen om egen sag i Lutua, sikkert den første her.”
Det er derfor mulig at oppgangssaga i Lutuåa skriver seg fra 1830 åra (?)
I nedtegnelser i forbindelse med Trysilboka: ” Sagen og kvernen var først i Lutåen noget langt fra gården på et sted som kalles Otterfossen, men så reiste flommen et år med begge dele, om det var i 1845 skal jeg ikke sige. Den blev oppbygd i 1858 lengre ned i åen”.
Dette kan tyde på at Lutnesinga bygde første saga ved Otterfossen etter at de gikk ut av samarbeidet i Lakstjønnbekken og etter flommen i 1858 bygde sag der Lyngå.
På den strekningen ovafor Otterfossen heter det også Gammelkvennløpet på vestsiden av åa.
På saga i Otterfossen kunne det sages en årlig skur på trende tylter (3x12 tømmerstokker)?
I 1723 hadde Lutnesingene kvenn til husnytte. Gårdene produserte 4 tønner bygg + all rugen som kom fra fallene.
Bilde
(Trykk på bildet for å se større versjon)
Reg:MOL